Bistand må fremme demokrati og gode ideer

Afrika har mottatt mer enn 1,2 billioner dollar i offisiell bistand de siste 30 årene. I løpet av samme periode har en gjennomsnitts afrikaner bare fått 350 dollar mer å rutte med. – Det må være en bedre måte å utvikle Afrika på, sier forfatter og forsker Greg Mills.

Foto: AP/NTB
Artikkel av :Jan Speed

Denne uken (oktober, red.) ble hans nye bok «Expensive Poverty: Why Aid Fails and How it Can work”, lansert i Afrika. Miller er direktør for The Brenthurst Foundation, et sørafrikansk fond som skal fremme utvikling i Afrika. Det ble opprettet av en av landets rikeste familier.

– En av de store utfordringene for bistand i dag er hvordan skal få givere til å støtte demokrati. Om det brukes feil kan bistand være et hinder for utvikling, sa Mills under lanseringswebinaret.

Zimbabwes tidligere finansminister (2009 – 2013) og opposisjonspolitiker, Tendai Biti, fortalte at det er vanskelig å si nei til bistand når man sitter på et mørkt finansministerkontor og vet at mange millioner av dine landsmenn lever i enorm fattigdom.

– Bistand er et problem når den ikke er etterspørsel-drevet. Mottakerlandene får ofte ikke noe valg. Du får penger og beskjed om å utbedre x, y og z – men det kan være langt unna landets egne prioriteringer, sa Biti. Han kritiserte også mye tradisjonell bistand for å være kortsiktig og tilpasset givernes prosjektsykluser, samtidig som giverne ofte er dårlig koordinert seg imellom.

Greg Mills.

Får vi nok igjen for pengene?

Selv om Mills innrømmer at deler av bistanden fungerer godt så mener han at det er stadig grunn til å spørre «Are we really getting bang for our buck?»

– Mye bistand er brukt uten at vi har særlig mye å vise fram. Derfor må vi stadig spørre om vi kan bruke penger mer målrettet? Kan vi bruke bistand mer til å styrke samfunnet? spurte Mills.

– Folk andre steder blir stadig mer velstående enn afrikanere, til tross for at vi har fått bistand, påpeker han.

I boken forsøker han å vise hva 1,2 billioner dollar kunne ha utrettet:

  1. Det er nok til å betale for at alle afrikanske veier ble re-asfalterte, to ganger; eller
  2. Det ble lagt 200 000 kilometer med helt nye jernbanelinjer med tog og vognsett; eller
  3. Det ble bygget 200 nye havneanlegg; eller
  4. At det ble utdelt fire millioner utenlandske universitetsstipender hvert år.

Demokrati-vegring

I forbindelse med boklanseringen ble det laget en sang, «Don’t pay our oppressor», sammen med den kjente ugandiske opposisjonslederen og artisten Bobi Wine. Ugandiske myndighetene forsøkte hele tiden å sabotere innspillingen ved å skru av strømmen, ifølge Mills.

Han mener at alt for mange givere vegrer seg for å støtte arbeid for demokrati, og når de gjør det blir det ofte litt ullent.

– Historien viser at jo sterkere demokratiet er i et land, jo bedre er den økonomiske utviklingen. Det er kanskje noen få unntak i Afrika, som for eksempel Rwanda, men selv der er det usikkerhet om utviklingen, sier Mills.

Under webkonferansen befant han seg i Zambia der det nylig var et regjeringsskifte etter en velgjennomført valg.

– Mye av Afrika blir mer autoritær, Zambia er et unntak. Det gir også grunn for optimisme i Zambia etter år med økende gjeld og lite å vise av resultater. Landet har nå mulighet til å velge en ny retning, sa Mills.

– Det er ikke mulig å fortsette som før i Afrika, påpekte Mills, og trekker fram den store befolkningsveksten.

– Vi er nødt til å gjøre ting annerledes, sa han.

Utviklingsideer

I forbindelse med boka lanserer han seks hovedideer for å fremme Afrikas utvikling:

  1. Det er ingen hemmelighet om hvordan man får til økonomisk utvikling. Åpenhet rundt ideer, mennesker, teknologi, kapital og handel går hånd i hånd med utvikling. Og ledere må prioritere riktig.
  2. Afrika trenger mer enn 100 milliarder dollar i infrastruktur hvert år, men trenger de rette systemene for å unngå korrupsjon.
  3. Tålmodighet og forståelse utgjør en stor forskjell. Det er dumt å forvente umiddelbar og vedvarende suksess
  4. Myndigheter må gi næringslivet nok muligheter ved å redusere byråkratiske og logistikk problemer
  5. Både givere og mottakere må lære å si «nei». Bistand virker når det vokter seg mot etablerte interessegrupper og «prestisje» prosjekter, og pengene brukes klokt og faktisk innbefatter reformer
  6. Politikk er viktig. Bistand dreier seg ikke bare om å bedre statens kapasitet /evne. Demokratisk konkurranse er en kraft for positive endringer for å få på plass de riktige ideene. Det er en klar kobling mellom demokrati og økonomisk utvikling. Utvikling krever bedre politikk, ikke bare teknisk assistanse. Folk ønsker å kunne gjøre noe, ikke bare å få mat.

Artikkelen ble først publisert på Bistandsaktuelt.