Category: 2019

2019

Vinnerresept for langsiktig verdiskapning

Av Finn Eide, partner og advokat i  Deloitte  Advokatfirma

Virksomhetens samfunnsansvar og ansvarlighet anses som den viktigste faktor for suksess og trumfer det ensidige fokuset på bunnlinjen.

Vi i Deloitte har gjort en internasjonal undersøkelse blant 2000 toppledere i selskap i 19 land, herunder 140 nordiske ledere.  Her har vi spurt hva som er viktigst når en skal posisjonere sitt selskap for den fjerde industrielle revolusjon; Industry 4.0.  Svarene er egnet til begeistring, øverst på listen står nemlig positiv påvirkning av samfunnet ut fra tankegangen «do well by doing good».

De spurte lederne er alle på C-nivå (CEO, CFO osv.) i sine virksomheter – og alle de 2000 respondentene kommer fra virksomheter som omsetter for mer enn én milliard dollar.  Det som kjennetegner Industry 4.0 er automatisering, kunstig intelligens, digitalisering og «internet of things».

 

Viktigst 

34% prosent av respondentene mener at virksomhetens evne til å gi en positiv effekt til samfunnet er den viktigste suksessfaktor for å lykkes fremover.  Til sammenligning er det kun 17% som mener at virksomhetens finansielle resultater er den viktigste faktor, mens 17% mener det er medarbeidertilfredshet og 18% som mener at det er kundetilfredshet som vil bety mest.  På denne bakgrunn er det basert på disse parameterne – og med den samme vekting – at de spurte lederne vurderer og belønner organisasjonen.

Nå er det selvsagt slik at en virksomhet må gå i pluss over tid for i det hele tatt å kunne fortsette som en virksomhet – så en kan ikke underslå viktigheten av å levere gode økonomiske resultater.  Resultatene av undersøkelsen understreker imidlertid behovet for å tenke langsiktig – og å rette blikket utover egen nesetipp. Kortsiktig profitt later til å være ut.

 

To forhold 
Undersøkelsen viser at det er særlig to forhold lederne er opptatt av i sine langsiktige strategier. Det første et at virksomheten påvirker samfunnet rundt seg på en positiv måte og det andre at medarbeidernes kompetanse styrkes for å imøtekomme de krav fremtiden forventes å stille.

Det å skape positiv samfunnsutvikling innebærer ikke at man skal bidra med altruisme og selvutslettende godhet, men simpelthen at man skal bidra med sitt når det gjelder nye løsninger, tjenester og produkter der en også tar hensyn til at dette skal bidra til en positiv samfunnsutvikling.

Nordiske ledere (85%) later til å ha større tro på en slik modell enn snittet, der 73% har stor tro på fornyede, bærekraftige løsninger.  Dette understreker at stadig flere er overbevist om at samfunnsansvar og bærekraftig vekst går hånd i hånd med profitt – og personlig tror jeg at de virksomheter som erkjenner dette tidlig vil øke sine sjanser for å bli fremtidens vinnere.

Do well by doing good.

Selvtillit 
Vår undersøkelse viser at de ledere og virksomheter som lever etter mottoet «do well by doing good», såkalte «Social Supers», investerer mer i ny teknologi (42% vs. 29%) for å endre markedet (bl.a. for å minske sin negative virkning på miljøet) og er mer villige til å etterutdanne sine medarbeidere (54% vs. 37%).  Dette gir seg videre utslag i at de har større tro på egne medarbeider og virksomhetens muligheter fremover, som så gjør at de tør å satse tøffere enn andre virksomheter.  Det kan late til at de som er mest fremoverlente på samfunnsansvar og bærekraft, også har størst selvtillit til å satse på andre områder.

De som er mest fremoverlente på samfunnsansvar og bærekraft, har størst selvtillit til å satse på andre områder.

Vi kan også se slike tendenser fra annet hold. Innen skatteområdet har en de siste årene merket en global holdningsendring der virksomheter i større grad taler om ansvarlighet i forhold til å betale rett skatt til rett tid – og ikke bedrive aggressiv skatteplanlegging.  Selskaper som Starbucks m.fl. har fått alvorlige riper i sitt omdømme ved å bli avslørt som vel smarte i sin skatteplanlegging, uten at de nødvendigvis har gjort noe ulovlig.

 

Velværebudsjett 
I New Zealand vil statsministeren i år fremlegge et statsbudsjett som ikke bare omhandler landets bruttonasjonalprodukt i økonomiske termer, men i tillegg presentere det som omtales som landets «velværebudsjett».  Hensikten med dette er å måle levestandarden bedre, herunder vektlegge hensynet til miljøet og det som benevnes som human og sosial kapital.  Når alt kommer til alt er det viktigere at folk har det godt, enn at en har overflod av penger – så det blir spennende å se om andre land følger etter.

I vår region (red. Rogaland) , som absolutt preges av omstilling og nyskapning, tror jeg deler av den teknologiske siden av ansvarlighet er rimelig godt ivaretatt, mens vi kanskje henger noe etter hva angår de mykere sider av samfunnsansvar og bærekraft.  Oppfordringen er i alle fall at regionens virksomheter, både private og offentlige, tar et enda større samfunnsansvar i form av integrering og inkludering, likestilling og likeverd og ikke minst i forhold til miljøet rundt oss.  I det lange bildet er det dette som er bærekraftig og dess større mangfold og likeverd, dess bedre produkter og tjenester, det er jeg rimelig sikker på.

Takk til advokat Finn Eide for bidraget til bloggen. Den og flere artikler kan finnes ved å følge linken her.

Ta kontakt dersom du og din bedrift ønsker flere råd vedrørende samfunnsansvar!

Ha en fremgangsrik dag!

Rune Restad
CSR Fundraiser
40406083
NMS

2019

Global Compact

av advokat, og Nasjonal Koordinator i Global Compact, Henrik Munthe.munthe

FN-initiativet Global Compact er både et nettverk og et redskap for bedrifter som ønsker å jobbe aktivt og seriøst med samfunnsansvar.

Global Compact baserer seg på ti prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti korrupsjon. Tilslutning til Global Compact innebærer at bedriften gjør sitt beste for å drive virksomheten i tråd med de ti prinsippene.

FNs Global Compacts ti prinsipper:

Menneskerettigheter

  • Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og
  • Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene.

Standarder for arbeidslivet

  • Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis.
  • Sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes.
  • Sikre at barnearbeid reelt avskaffes.
  • Sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes.

Miljø

  • Bedrifter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer.
  • Ta initiativ til fremme av økt miljøansvar.
  • Oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi.

Bekjempelse av korrupsjon

  • Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser.

Global Compact ble lansert av tidligere generalsekretær for FN, Kofi Annan, i 2000. Kofi Annan oppfordret verdens bedriftsledere til å jobbe sammen med FN for å bekjempe noen av de største utfordringene verden står overfor.

I dag er Global Compact verdens største initiativ for samfunnsansvar med mer enn 13 000 deltagere fra over 160 land (juni 2018). rundt regnet 10 000 av deltagerne er bedrifter.

Global Compact har to hovedmålsetninger:

  1. Å gjøre de ti prinsippene til en del av forretningsvirksomheten i bedrifter over hele verden.
  2. Å fremme aktiviteter og partnerskap som bidrar til å innfri FNs mål om en bærekraftig utvikling.

Hvorfor slutter bedrifter seg til Global Compact?

  • Global Compact er et internasjonalt anerkjent rammeverk som gjør det lettere for din bedrift å jobbe med samfunnsansvar i praksis.
  • Gjennom tilslutning til Global Compact gir bedriften et signal til omverdenen om at bedriften jobber seriøst med samfunns- og miljøspørsmål.
  • Mulighet for å møte og dele erfaringer med andre bedrifter og aktører i nettverket, og tilgang til ett stort antall hjelpemidler.
  • En bevisst holdning til samfunnsansvar vil styrke bedriftens omdømme og langsiktige fortjeneste.
  • Det er ingen kostnader forbundet med å slutte seg til Global Compact.

Stadig flere norske bedrifter slutter seg til Global Compact.

NHO sluttet seg til Global Compact i 2003, og oppfordrer norske bedrifter til å vurdere å gjøre det samme.

Hvordan melder man seg inn?

Bedriftens administrerende direktør, daglig leder eller styreleder sender et brev til FNs generalsekretær der det uttrykkes støtte til Global Compact og de ti prinsippene. Deretter fyller man inn et registreringsskjema på Global Compacts hjemmeside og last opp en digital kopi av brevet til generalsekretæren. Finn mer informasjon på Global Compacts hjemmeside.

Noen uker senere registreres bedriften på Global Compacts hjemmesiden, og den vil motta en velkomstpakke med mer informasjon fra Global Compact.

Hva forplikter bedriften seg til?

  • Integrere de ti prinsippene i bedriftens strategi og daglige drift. Jobbe for kontinuerlig for bedring på de ulike områdene.
  • Årlig rapportere på aktiviteter og forbedring av praksis knyttet til de ti prinsippene. Omfanget og innholdet i rapporten bestemmes av bedriften selv.
  • Fremme kunnskap om Global Compact og samfunnsansvar overfor kunder, leverandører og offentligheten generelt.
  • Eventuelt etablere partnerskap med andre organisasjoner for å bidra til bredere samfunnsmessige målsetninger, knyttet til bla. helse, utdannelse, likestilling og miljø.

Global Compacts nordiske nettverk

Global Compact er basert på ulike typer nettverk – globale, nasjonale, regionale, bransjemessige og tematiske – og deltagelse i slike nettverk kan gi bedrifter anledning til å dele erfaringer med og få inspirasjon fra andre bedrifter, og diskutere arbeidet med de ti Global Compact prinsipper seg imellom.

I Norden er det dannet et nettverk for bedrifter fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Grønland. Deltagerne i nettverket møtes to ganger i året for å diskutere ulike spørsmål vedrørende Global Compact og de ti prinsippene. Nærmere opplysninger om nettverket finnes på hjemmesiden.

Global Compacts norske nettverk

I skrivende stund er det nettopp startet opp et norsk nettverk. Bakgrunnen er at det har blitt pliktig for Global Compact-bedriftene å betale for deltakelsen. Deler av kontingenten går til et nasjonalt nettverk, og dermed vil man kunne engasjere hjelp til å stå for den daglige driften av nettverket. Fremdeles vil det være samarbeid mellom de nordiske landene, men det nordiske nettverket vil bli tonet ned i tiden som kommer. De nordiske møtene vil bli avholdt også i fremtiden, men da i regi av et eller flere av de nasjonale nettverkene.

Jeg vil oppfordre deg til å lese igjennom grunnene til å bli med i Global Compact her.

Takk til Henrik Munthe for et godt tips til hvordan næringslivet ta ansvar for det globale samfunnet vi alle er en del av!

Se flere gode og viktige artikler om samfunnsansvar på bloggen og kom gjerne med tilbakemelding og tips til bidragsytere!

Ha en flott dag!

Rune Restad.