Category: Januar 2018

Januar 2018

CSR-rapportering forandrer næringslivet i Kina

Av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, Kina/Hongkong

«Stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet». Det er konklusjonen i en fersk forsknings-rapport publisert av Universitetet i Hongkong. 

Kina har vært gjennom litt av en berg-og-dalbane i nyere tid. Privat næringsliv var ulovlig for bare noen tiår siden. På 80 og 90-tallet produserte en helomvending i denne politikken ensidig fokus på profitt og næringsutvikling. I løpet av de siste 5-10 årene derimot, har deler av næringslivet fått en sterkere fokus på sosialt ansvar.

Du Xiaoyao Stephanie, som jobber med «Corporate Social Responsibility» (CSR) i konsulent firmaet KPMG i Shanghai forsker også på CSR i det Kinesiske næringsliv. Hennes ferske forsknings rapport «Effective “Corporate Social Responsibility (CSR) Reporting Practices in Mainland China and Hong Kong» konkluderer med at stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet.

Kinesisk utvikling

Kinesiske myndigheter har også i løpet av de senere år utviklet lovgivning, rapporteringsstandarder og rammebetingelser for å støtte bedrifter, tilsynsorganer og andre organisasjoner til å identifisere og vurdere deres innvirkning på bærekraftproblemer, samt å kvantifisere og formidle deres ikke-finansielle resultater i Kina.

Dette viser ifølge Du Xiaoyao hvordan CSR og CSR rapportering har påvirket hvordan myndighetene, akademia og ideelle organisasjoner i Kina vurderer firmaer. For bare et tiår siden, ville de fleste interessenter fokusere på den finansielle rapporten og profitten. I dagens Kina vurderes firmaers verdi og styrke i større grad mer helhetlig utfra hvordan de behandler mennesker og miljøet.

Utfordrer frivillige organisasjoner

Du Xiaoyao utfordrer også de små men voksende frivillige organisasjonene i landet til å være med som aktive medspillere i utviklingen av CSR rapporteringen i Kina. Hun utfordrer det sivile samfunn til å bidra til å konsolidere og utnytte CSR-rapportering for å bedre nå mottakerne, legge til rette for samarbeid med underpriviligerte grupper for å utforme lovgivning, utforme nye standarder, samt utstyre interessenter med nødvendige ferdigheter for å utarbeide, forstå og vurdere CSR-rapporter ved å initiere debatter og CSR-opplæring.

 

du

Du Xiaoyao, KPMG Shanghai, Kina

 

 

Januar 2018

Corporate Social Responsibility del 1

av Prof. Terje I. Våland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhaug

Ideen at et firma og en organisasjon har sosialt ansvar, benevnt som CSR, har tiltrukket seg stor interesse og undring både i næringslivet og blant akademikere.

Ved å fokusere på markedsføringsaspektet av temaet fokuserer man på et område som er en sentral disiplin i næringslivet og som sannsynligvis er den disiplinen som har den sterkeste linken mellom næring og samfunnet næringen befinner seg i, m.a.o. et sentralt område for CSR.

Den underliggende interesse og utgangspunkt for CSR er det faktum at næringslivet ikke opererer i et vakum, men kan bli betraktet som åpne systemer – avhengig av noen aktører og med innflytelse på andre. Gjennom utveksling med omgivelsene, for eksempel kunder, vil bedrifter påvirke og forandre samfunnet. Men det handler jo om å overleve og få profitt av drift. Med andre ord være effektiv og strategisk for å oppnå sine mål. I lys av dette er aktiviteter og beslutninger gjennomført med egen-interesse som motivasjon, og CSR blir derfor viktig for å adressere negative sider ved driften som kan være utenfor egen kontroll.

Tanken om at en bedrifts aktivitet kan ha negative konsekvenser er ikke nytt. Det faktum at bedrifter trenger å ta miljømessige hensyn er allerede regulert inn i lovverk og reglementer, likeså viktigheten av etisk oppførsel. CSR favner likevel bredere og mer gjennomgående, er forholdsvis komplekst i konsept og ambisiøst i gjennomføring.

Et nøkkelområde innen markedsøfingsdisiplinen er området mellom bedriften og omgivelser i konstant forandring hvor det likevel alltid handler om kunden. Derfor er ikke markedsføringsdisiplinen statisk, men heller en «levende organisme» som må adressere nye utfordringer når de oppstår, tilpasse seg og justeres underveis. Nye konsepter må til, metoder og teorier må omskrives og den «levende organismen» vil nødvendigvis derfor påvirke en bedrifts aktiviteter over tid.

Slik kan markedsføringsdisiplinen være «brillene» vi ser på CSR med. Det er ikke tilstrekkelig å ta sosialt ansvar, men like viktig er det å avgjøre hvordan CSR skal sees på gjennom «brillene» til markedsføringsdisiplinen.

Av Prof. Terje I. Våland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhaug

Redigert fra artikkel i European Journal of Marketing Vol 42, 2008. Med tillatelse

Del 2 og 3 kommer i løpet av våren.

Januar 2018

Norske frivillige organisasjoner utfordrer

…men kan bli bedre på markedsføring

av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, NMS, Kina/Hongkong

Næringslivet har enorme muligheter til å gjøre verden til et bedre sted. Med nærmere samarbeid kan næringslivet og frivillige organisasjoner sammen skape en bedre fremtid både for mennesker og miljøet. Men hvordan?

Frivillige norske organisasjoner som blant annet Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i våre hender vært med på å utfordre norsk næringsliv til å bruke rammeverk som blant annet CSR siden forrige årtusen. Samtidig, utfordrer CSR tenkningen og næringslivets tankegang også frivillige organisasjoner både i Kina og Norge.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har en lang tradisjon for å måle resultatene av vårt arbeid og sikre at vi når målene vi er opptatt i vårt arbeid blant verdens fattige og underpriviligerte. Dette er både grundig og detaljert. Vi har kanskje derimot ikke vært så flinke til å finne rammeverk for vår måloppnåelse som lett kan forstås av utenforstående.

La meg ta eksempelet døvesenteret i ChangSha i Kina som den lokale kirken har startet og NMS har støttet i en årrekke. Det er ikke vanskelig å se at denne skolen utgjør en stor forskjell for de 100 barna som går på skolen. På individnivå, ser man at mange barn som nå går der trolig ikke ville fått noen utdannelse uten denne skolen. På grunn av sine 1-3 år på skolen går de videre til å komme inn på gode skoler, universiteter og senere har mange studenter ved skolen fått tilfredsstillende jobber. Sammenligner man dette døvesenteret med andre døvesentere, er resultatene også veldig imponerende. 90% av studentene ved QiYin kommer inn på lokale skoler etter de er ferdige på skolen. Det tilsvarende gjennomsnittet for andre døveskoler i provinsen, er 25% og 40% nasjonalt. Så langt, er det mange som allikevel trekker på skuldrene fordi det finnes et hav av ulike institusjoner og prosjekter av denne typen. Når vi derimot forteller at senteret har en kalkulert «Social Return on Investment» (SROI) på 281%, våkner mange i næringslivet fordi dette er en måte å måle resultater som gir mening for dem.  

Til tross for at døvesenteret i Changsha kan dokumentere gode resultater, kan senteret stå ovenfor mulig nedleggelse i de nest 5-10 årene. Selv om skolen har nøysomeling og streng økonomistyring, innebærer økende kostnader og studenter fra fattige familier et lite underskudd hvert år- som over tid kan skape store problemer. På grunn av dette ønsker NMS fra og med neste år å starte et fundrasing prosjekt som utruster skolen til å kunne drive fundrasing fra lokalt næringsliv. Gjennom dette treårige prosjektet, håper vi at skolen vil kunne komme i økonomisk balanse i løpet de av de neste 5-10 årene.

På samme måte kan vi gå gjennom våre mange andre prosjekter i Kina og ellers i verden. Vi kan dokumentere at prosjektene oppnår det vi ønsker, men de færreste givere eller interessenter i næringslivet vil lese evalueringsrapporter på mange hundre sider. Vi bør derfor i økende grad finne målemodeller som lettere kan kommunisere resultatene av vårt arbeid

Næringslivet har enorme muligheter til å gjøre verden til et bedre sted. I det ligger det også et stort ansvar. Gjennom samarbeid, kan næringslivet på sin side investere i strategiske prosjekter som har høy SROI. Samtidig, kan vi som frivillige organisasjoner utruste og utfordre næringslivet til både å rapportere CSR og andre systemer som dokumenterer hvordan bedrifter påvirker både samfunn og miljøet.

Med verdens store utfordringer når det gjelder fattigdom og miljøødeleggelser, er det avgjørende at vi gjør det vi kan for å gjøre verden til et bedre sted enten vi jobber i Norge, Kina eller helt andre land.

«Social Return on Investment» (SROI), eller Sosial Avkastning på Investeringer, er en metode for måling av en bedrifts ekstrafinansielle verdi (dvs. miljømessig og sosial verdi som ikke gjenspeiles i finansielle rapporter) i forhold til investerte ressurser.

 Tom 20170704 _foto_Marit MjølsnesetTom Kamau Rode-Christoffersen

 

 

 

Januar 2018

Næringslivets sommerfugleffekt

av Jeffrey Huseby, Gen.Sekretær, NMS

NHO fremholder at “Samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes. Det handler om hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Ansvarlige bedrifter tar hensyn til dette.”

 Verdier og ansvar er ord som man ikke kommer utenom i et samfunn i utvikling. Samfunn bygger på begge deler og dersom vi forsømmer disse, får det konsekvenser for samfunnet. Dette er noe jeg ser på mine reiser til forskjellige verdensdeler og som vi som organisasjon prøver å gjøre noe med.

Samfunn kan deles inn i geografiske rammer. Lokalsamfunnet der jeg og du holder til, er uten tvil kanskje det viktigste for oss. Spørsmålet er likevel hvordan våre lokalsamfunn henger sammen med storsamfunnet som Norge er? Og hvordan henger Norge sammen med verden for øvrig? Dersom vi henger sammen med resten av verden, er det ikke likegyldig hva som skjer hos oss og hvordan vi forholder oss til verden omkring.

«Sommerfugleffekten» eller «The butterfly effect» er et bilde som var sterkt fremme for noen år siden. Uttrykket oppstod da man gjennom forskning på tornadoer kom frem til at til og med en sommerfugls vingeslag kan ha innvirkning på dannelsen av en mye større effekt – i dette tilfellet en tornado.

Metaforen har blitt brukt i flere områder. Man spør seg om hvordan et samfunn kan bli påvirket av handlingene til et enkeltmenneske. Videre kan mange spørre hvordan en enkelt bedrifts samfunnsansvar og verdier kan påvirke en hel verden.

Samfunnsansvar

Vi har alle et samfunnsansvar. Ikke bare for Norge, men også for verden som vi lever i. Vi har et globalt ansvar for verdiskapning og til å bidra til at de som selv ikke har mulighet eller ressurser, får det bedre. I de senere år har næringslivet i Norge sett fordelene av dette. Mange bedrifter ser også at dette har en effekt på egen bunnlinje. Eksemplene er mange og enhver bedrift med respekt for seg selv og kundene, har erkjent sitt samfunnsansvar. Det begynner ikke alltid i det store. Det begynner med en beslutning.

En beslutning om å være en sommerfugl.