Tag: ansvar

November 2018

Bedriftens verdikjede har konsekvenser

“Bedrifters verdikjeder påvirker barn over hele kloden”, sier Kim.kim-gabrielli-2

Kim Noguera Gabrielli er direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge.

-Det er ingen tvil om at næringslivet har betydelig innflytelse på barns liv over hele kloden: UNICEF anslår at så mange som en milliard barn blir påvirket av internasjonale selskapers verdikjeder.

UNICEF er FNs barnefond, og verdens største organisasjon når det gjelder å jobbe for barns levevilkår og rettigheter. 
-UNICEF er eid av medlemsstatene i FN, og er verdens tredje største organisasjon både når det gjelder nødhjelp og utvikling, forteller han.

Fremtiden

– UNICEF jobber for en bedre fremtid for hvert eneste barn og derigjennom for å nå bærekraftsmålene. Barn er de mest sårbare, men de er per definisjon fremtiden og det er de som er morgendagens endringsagenter. Å sikre at barns rettigheter håndheves, at forsørgere har en anstendig jobb og inntekt, og at foreldre og barn har mulighet til samvær er derfor i alles interesse.

Mister vi barna av syne i bærekraftslaget, taper vi bærekraftkampen, sier han.

For at alle barn skal overleve og vokse opp er helse og utdanning helt avgjørende. Fortsatt dør 5,6 millioner barn hvert år av årsaker og sykdommer som vi enkelt kan forebygge og behandle, som lungebetennelse og diaré. Vaksinasjon er blant de aller mest effektive og minst kostbare metodene for å redde barns liv: Et stikk i armen er alt som skal til for å hindre sykdom. Men dét alene er ikke nok: UNICEF-maskineriet må også levere på alle andre arenaer barn og foreldre trenger støtte: -Vi jobber for å beskytte barnet i krise og konflikt, fri dem fra underernæring, sult, vold og overgrep. UNICEF har kontorer i 190 land. Det gjør at vi kan hevde at vi jobber for å nå hvert enkelt barn.

Hvordan står det egentlig til i norske selskaper?
– Høsten 2017 lanserte PwC rapporten «Bærekraft 100» i samarbeid med oss. Vi gjorde en gjennomgang og definerte kriterier for hva som vil være viktig for å være bærekraftig med fokus på barns levekår og rettigheter. PwC så for eksempel på om bedriftene rapporterte om de hadde retningslinjer for tilstrekkelig barselpermisjon, ammepauser for mødre og om de hadde rutiner mot å markedsføre produkter mot barn direkte.
-Dermed fikk dere en god beskrivelse av nå-situasjonen blant de største bedriftene i Norge?

Ja, PwC-rapporten ga på en veldig god måte en beskrivelse av hvor utfordrende denne situasjonen er, og hvor mye arbeide som står igjen på dette feltet: Kun 6 av Norges 109 selskap har definert KPI’er for deres arbeide med barns rettigheter, og kun sju av selskapene hadde gjennomført en vesentlighetsanalyse på barns rettigheter, sier han med ettertrykk.

Hva kan gjøres da? Hva virker best?
– Vårt inntrykk er at det ikke står på vond vilje, men at mange av selskapene er usikre på hva de kan eller burde gjøre. I vårt bærekraftsarbeid er det nettopp dette vi hjelper bedriftene med: Å identifisere noen første skritt, gi dem noen enkle verktøy, gjøre en vesentlighetsanalyse for å definere mål for framtida. I et partnerskap med UNICEF så kan bedriften følge utviklingen over tid og måle fremgangen.

– Det er nok å se på utviklingen vi har hatt i verden i de siste tiårene, så innser man hvor viktig økonomisk vekst og globale selskaper er: Halvering av ekstrem fattigdom, barnedødelighet og barn som ikke begynner på skole siden 1990-tallet har gått hånd i hånd med en klar økonomisk vekst globalt. Samtidig er økonomisk vekst alene ikke nok. Skal vi nå ut til alle barna, må vi jobbe med utjevnende tiltak, og vi trenger vaksine – og skoleringsprogrammer. Og vi må være bevisste på hvor vi satser: Vi trenger bevisst fokuserte programmer der de trengs mest. Siden selskapene nå er så sentrale aktører trenger vi også konkrete bærekraftssamarbeid med dem for å bedre situasjonen til barna og arbeidende foreldre.

Næringslivet


– Du nevnte at dere også samarbeider med næringslivet. Hva betyr det om en ser på Norge?

– Det betyr at vi jobber konkret i langsiktige partnerskap med både investorer og selskaper som Oljefondet, Telenor, Norwegian, Cubus, Kiwi, Nordic Choice Hotels, Discovery og DNB.

Han tenker seg litt om, og trekker fram Oljefondet som det viktigste eksemplet på samarbeid med investorer: UNICEF jobber nemlig sammen med dem og 12 av de største sko- og tekstilselskapene i verden i et nettverk for å få til konkrete endringer av arbeidsforhold lokalt:
– I Bangladesh jobber vi med ledelsen i nærmere 30 tekstilprodusenter for å få til bedre arbeidsforhold for foreldre, sikre gode helse- og utdanningstilbud for voksne og barn, og dessuten sikre barselpermisjon og ammepauser, avslutter Kim Noguera Gabrielli.

 


Takk, Kim for et innblikk i hvordan Unicef tar ansvar for fremtiden, sammen med næringslivet.

Kim ble her intervjuet av Jørn Wad for siden www.tasamfunnsansvar.no.

Ta kontakt dersom du også vil utrette en forskjell, eller om du lurer på noe.

Hører fra deg!

Rune Restad 2018_foto Marit Mjølsneset

Rune Restad, 40406083
Fundraiser B2B for NMS
runer@nms.no
www.nms.no/bedrift

 

 

 

Oktober 2018

Bør samfunnsansvar være en del av din forretningsstrategi?

av Terje Eide, rådgiver og partner i Markedsføringshuset

Bør samfunnsansvar være en del av din forretningsstrategi?


Svaret er ja.

Hvis det ikke allerede er det bør det bli det.

Hvorfor?

Fordi det gjør verden til et bedre sted og i tillegg er det lønnsomt!

Kofi Annan plasserte bedrifters samfunnsansvar i riktig kontekst når han sa «Det er utopi å tro at vi skal nå vårt felles mål om en bærekraftig utvikling uten bedrifters aktive medvirkning». Endringskraften som ligger i bedrifters adferd er formidabel.  De valgene vi gjør som bedriftsledere skaper effekter som handler om mye mer enn lønnsomhet.

Dersom vi skal overlate samfunnsansvar til Milton Friedman er svaret enkelt (men feil). Han sa: «det finnes ett og bare ett samfunnsansvar for en bedrift. Å bruke sine ressurser til på aktiviteter som er utformet for å øke sin fortjeneste.” Prisen for Friedmann-modellen fant vi i magen på «plastvalen» sist høst. Korttenkt børslogikk som ikke priser miljøkostnader eller tar ansvar for ansattes trygghet og helse gir beviselig ikke det svaret vi trenger.

Kapitalisme 2.0. Mange bedrifter har heldigvis beveget seg videre fra Friedmanns paradigme. I key note innlegget «Sustainable Vikings» under Nordic Edge konferansen gjorde professor Robert Strand et poeng av at den skandinaviske modellen har i seg mekanismer og kulturelle egenskaper som flere land burde adoptere.  Men selv ikke vi har alt på plass.

I 2011 skrev strategenes yppersteprest professor Michael Porter det som ble kåret til årets artikkel i Harvard Business Review. Artikkelen «Creating shared value. How to reinvent capitalism and unleash av wave of innovation and growth» ble et vektig anslag i en bevegelse som er i vekst.  Kjernen i Michael Porter sitt resonnement er følgende:

The purpose of the corporation must be redefined as creating shared value, not just profit per se. This will drive the next wave of innovation and productivity growth in the global economy.

«Creating shared value» handler om nettopp om å forstå sin bedrift i en større sammenheng enn å produsere én bunnlinje. De spesielt interesserte vil finne mye interessant på nettstedet www.sharedvalue.ord. Vi finner også igjen de samme tankene i satsingen «The B Team» (www.bteam.org) som frontes av en rekke fremtredende industriledere i globale bedrifter, blant annet Richard Branson fra Virgin.

Vi hører i flere og flere sammenhenger at det snakkes om trippel bunnlinje eller trippel P. Det forventes at man rapporterer både på «People» og «Planet» i tillegg til «Profit». I samme gate finner vi  «Impact investment» som er en investeringsform i selskaper som ønsker å gjøre en forskjell.

De praktiske grunnene til at Michael Porter sin 2.0 versjon av kapitalisme har noe for også for en vanlig mellomstor bedrift i Stavanger-regionen seg er blant annet:

  • Dine fremtidige nye unge ansatte er på jakt etter arbeidsgivere som har tydelige verdier og som forstår sin rolle både i lokalsamfunnet og i det globale bildet. Det betyr at du mister fremtidig konkurransekraft dersom du ikke har orden i sysakene her
  • I et opplyst marked vil kundene i større grad foretrekke produkter og leverandører som i praksis viser at de er en del av løsningen og ikke som en del av problemet
  • Et aktivt og tydelig samfunnsansvar vil bli en «skulle bare mangle» faktor i enhver forretnings- og merkevarestrategi. Du kan muligens snike deg unna et par år til, men det er ingen vei utenom.

Hvordan står det til med samfunnsansvar og merkevarer i Norske bedrifter?

Det å utvikle en sterk merkevare er sannsynligvis mer krevende enn noen gang. Merkevarearbeid krever klare tanker, ressurser og marathonkondis. Varemerker er kjønnsløse juridiske konstruksjoner vi finner overalt. Gode merkevarer derimot er like sjeldne som opplyste kommentarfelt.

GDPR, ISO og LEAN prosesser skaper det jeg kaller for merkevarenes Bermudatriangel – interne altoppslukende prosesser som gjør at merkevarene sporløst forsvinner. Når bedrifter blir så fokusert på compliance og indremedisin at man ikke bare ender man opp med å være skikkelige, men også skikkelig kjedelige, har noe gått galt.

Jeg kunne valgt et annet perspektiv for denne kronikken. Det er også mørke skyer på bedriftshimmelen. Gigantiske grådige multinasjonale selskaper med økonomier større enn nasjonalstater og skattevilje som en småirritert FrP-velger, utfordrer velferdsmodellene våre kraftig.

Men det er litt mer håpefullt å være en muligens naiv optimist som tror at den gode siden vinner.

Mitt råd er å bestemme seg for å være en del av løsningen.

Terje begynte sin karriere som rådgiver i kommunikasjon og markedsstrategi i 1996. Han startet så, sammen med Trygve Forgaard og Bjørn Bruland, Markedsføringshuset i 1998.

 

Vi takker Terje for en flott artikkel!
Glem ikke å legge igjen din e-post adresse for å få nye artikler rett i din innboks!

CSR bloggen er her for deg og din bedrift. Kom gjerne med ønsker og forslag til fagpersoner du ønsker å høre mer av.

PS Ikke glem å bestille din gratis e-bok om det revolusjonerende samfunnskonseptet Use Your Talents .
Ha en nydelig dag!

Rune Restad
runer@nms.no

Oktober 2018

Use Your Talents

av Helene Reite Uglem, NMS og Sigurd Heus, Organisasjonspsykolog SIK
Foto: Endre Hilleren

Med Use Your Talents starter en ikke med å grave i problemene. En starter med å lete etter gullet.

 

Menn og kvinner samles lokalt og legger det de har på bordet. Hva kan vi få til med dette? Slik finner de en vei ut av det håpløse, sier organisasjonspsykolog Sigurd Heus ved SIK (Senter for Interkulturell Kommunikasjon). Han tror Use Your Talents (UYT) bygger eierskap, både til utfordringene og løsningene.

KIRKA – EN LOKAL AKTØR SOM TAR INITIATIV

       Alle har talent. Det kan være kunnskap, nettverk, eiendeler, land eller noe annet. Alle har noe å bidra med, fortsetter Heus som stadig ser hva som skjer når mennesker tar med sine talenter til bordet.

       En landsby på Madagaskar trengte en bro for å få bedre tilgang til sykehus, skole og marked. Den ble bygd på frivillig basis. Utviklingskomiteen i kirka organiserte arbeidet, kommunen kom med stein og militæret med materiale.

FRIGJØRENDE TANKEGANG

I 2005 tok den lutherske kirka på Madagaskar initiativ til denne måten å jobbe på. Inspirasjonen var hentet fra et bibelvers om talenter i Matteus 25. Da NMS og de fra Madagaskar delte sine erfaringer med andre aktører i Afrika, møtte de stor entusiasme.

       For de fleste var det en ny og frigjørende tankegang. De så det som en sjanse til å bli mindre avhengige av hjelp utenfra, forteller Heus om metoden som nå sprer seg.

       Flere og flere har jordbruksutdanning i landsbyene på Madagaskar. Dette er et resultat av langsiktig satsing på utdanning gjennom flere tiår. Det samme gjelder andre land. Det er et helt annet kompetansenivå i dag.

«Eierskap og bærekraft er målet. I Use Your Talents er dette hovedingrediensen,» presiserer Sigurd Heus.

GJENSIDIG HJELP

Den gassiske kirka sin visjon er «å stimulere og støtte alle i kirka til å bruke sine talenter til å bygge et bedre Madagaskar.»

De bidrar blant annet til å bygge skoler, broer, helsesenter, plante tre og drive jordbruk, i tett samarbeid med lokale myndigheter og organisasjoner. Disse lokale initiativene gir eierskap både til problemet og løsningen. Flere og flere tar initiativ uten ekstern hjelp.

Nå ønsker NMS å spre konseptet til nye områder og land. Kursing, evaluering, reising og nettverksarbeid koster penger – dette er noe næringslivet både kan og bør ta sin del av.

 

Use Your Talents 6 hovedprinsipp

1.      Start med ressursene, ikke problemene

2.     Drivkraften ligger i lokalsamfunnet

3.     Utviklingsarbeidet er en naturlig del av kirkens arbeid

4.     Bygge nettverk

5.     Bærekraft

6.     Dette er vårt

 

Takk til Helene og Sigurd for en informativ artikkel om prosjektet Use Your Talents. Vi følger spent med på fortsettelsen og håper flere bedrifter tar samfunnsansvar og blir med. Les mer om konseptet i denne artikkelen: https://nms.no/nyhet/use-your-talents-nye-veier-pa-gamle-stier/

Les også mer i vår gratis e-bok i menyen til høyre(for mobilbrukere nederst på denne feeden). Boken er godt skrevet og på 177 sider.
Den fordyper seg inn i konseptet og hvordan vi kan bygge et samfunn med samfunnets egne ressurser.

Ta kontakt for ytterligere info ; runer@nms.no – 40406083.

Rune.

August 2018

Mer enn en sponsor

av Caroline Dale Ditlev-Simonsen, prof. Bedrifter og Samfunnsansvar på BI.

Redigert artikkel.

Sponsing er et nøkkelverktøy i mange bedrifters markedsføring. Samtidig er bedrifter i økende grad fokusert på samfunnsansvar (CSR). Kombinasjonen av disse to kan være en vinn-vinn situasjon for både bedriften og samarbeidsorganisasjonen!

SPONSING OG VELDEDIGHET

Sponsor-konseptet er vi godt kjent med i ulike varianter. En tradisjonell definisjon er

«penger gitt til en sak eller organisasjon i bytte mot mulighet for kommersiell markedsføring i tilknytting til sak/organisasjon» (McKelvey and Grady 2008)

Bedriftssponsing er en form for markedsføring der en bedrift dekker kostnader til et prosjekt eller et program. I retur får bedriften sin logo synliggjort, oppmerksomet og i noen tilfeller – goodwill. Dette er et stort marked, estimert til 310 milliarder kroner i 2007 mot markedsføringens total på 3670 milliarder kroner.

Sponsing handler ikke bare om penger, men er vanlig også gjennom produkter slik som f.eks gratis Coca-Cola til deltakere, gratis datamaskin utleie fra Apple til et arrangement osv. Denne typen markedsføring vokser.

Der sponsing handler om å bygge varemerket og gjøre det synlig, vanligvis gjennom sportsarrangementer, så handler veldedighet om å gi til de som trenger det, vanligvis med et humanitært perspektiv. Veldedige gaver fra næringslivet er normalt håndtert av NGOs (private organisasjoner). For mange bedrifter er veldedighet den viktigste delen av CSR. Samtidig er det mange NGOs som har store deler av sin innsamling fra næringslivet. Siden 2007 har medianen til FTSE 100 (de 100 største selskapene på London-børsen) økt fra 10 millioner kroner til 30 millioner i 2012. (CAF 2014)

CSR

Brukes CSR på den rette måten kan bedrifter få bedre omdømme, redusere risiko, vekke tillit, tiltrekke seg de beste ansatte og styrke relasjoner til ansatte og kunder.

De siste 20 år har samfunnsansvaret vokst betydelig. EU kommisjonen omtaler CSR som
«the resposibilities of enterprises for their impact on society» (2017)

Brukes CSR på den rette måten kan bedrifter få bedre omdømme, redusere risiko, vekke tillit, tiltrekke seg de beste ansatte og styrke relasjoner til ansatte og kunder. Figuren under dokumenterer den økte interessen for CSR siden 1989 – basert på mediaomtale.

CSR omtale figur

Bedrifter er mer interessert i å bli oppfattet som ansvarlige. En relasjon med en NGO kan være en fin måte å utvikle et CSR-program på. Det som før var en aktivitet “på siden” er nå mer og mer en måte å utvikle bedriften på. Det er flere eksempler på hvordan CSR gjort rett fører til økt profitt (Khan et al. 2015).

Det tradisjonelle sponsorkonseptet er mer profitt-orientert enn veldedighet, men veksten av CSR presenterer en spennende utfordring til næringslivet – en type sponsing som innbærer samarbeid og partnerskap med NGOs.

 

Takk for en ny artikkel, Caroline D Ditlev-Simonsen.

Følg bloggen ved å fylle inn din e-post i menyen til høyre, og del gjerne!

Rune.

PS!

Les også artikkelen om Samfunnsansvar og autentisk ledelse.

 

Mars 2018

Corporate Social Responsibility del 2

Prof. Terje I. Vaaland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhau

For å kunne omtale overlappingen mellom CSR og markedsføring så må vi først tydeliggjøre definisjoner av begge konseptene

Markedsføring

Markedsføring tar plass i en sosial kontekst. Kjernen av markedsføring har vært utvekslingen mellom sosiale aktører, f.eks. individer, grupper eller organisasjoner. Men betydningen av markedsføring har forandret seg med tiden. Når vi ser på utviklingen av definisjoner akseptert av American Marketing Association(AMA) ser vi følgende definisjon fra 1985:

«Markedsføring er prosessen av planlegging og utførelse av idèfase, produksjon, prissettelse, promotering og distribuering av varer, ideer og tjenester for å skape mulighet og utveksling som tilfredsstiller begge parter.»

Dette var første gang på 50 år at en ny definisjon ble lansert av AMA.

Denne fikk stå urørt i nesten 20 år til en ny ble lansert i 2004;

«Markedsføring er en organisasjonell funksjon og et sett av prosesser for å skape, kommunisere og levere verdi til forbrukeren og for å administrere forbrukerrelasjoner på måter som er tjenelig for organisasjonen og aksjonærer.»

Legg merke til utviklingen. Perspektivet har endret seg på flere måter. Den nye definisjonen signaliserer en endring fra fokus på transaksjonen til fokus på overlevering av verdien. Dette innebærer at fokuset også er flyttet fra transaksjonen til slutt-produktet. Markedsføringen skal skape verdi hos forbrukeren og blir derfor forbrukersentrert mer enn varesentrert

 

CSR

Konseptet CSR er noe diffust og karakterisert av utfordringer.

Først, definisjonen av og nivåene i CSR varierer. I en markedskontekst er det fortsatt ingen klar definisjon av hva sosialt ansvar i markedet er. Ulike konseptuelle forskjeller samt ulike vinklinger av nytten av samfunnsansvar er nok årsaken til at det forhindrer en klar definisjon.

For det andre er legitimiteten til samfunnsansvar i markedsføringskontekst, en utfordring. Legitimiteten havner under debatt når en organisasjon tar «samfunnsansvar» med konsekvens som fører til at profitten blir forhindret eller redusert, og når man er uenige i om ansvaret som blir tatt er positivt for samfunnet. Det er jo ingen selvfølge at en adm dir har kompetansen til å lede prosjekt for sosialt ansvar der en heller ikke har demokratiske forutsetninger eller en hverdag som tidsmessig tillater å innhente slike forutsetninger for å lykkes.

 Markedsføringsavdelingen bør ta lederrollen over CSR-tiltak.

 

I hvilke områder overlapper CSR og markedsføring?

Det har vært foreslått at siden begge grener fokuserer på interaksjonen mellom organisasjonen og samfunnet, så bør markedsføring ta lederrollen over CSR-tiltak. Noen mener at det derfor handler om å utvikle en interessegruppe-orientering i tillegg til en smal forbrukerorientering. Dette bør gjøres for å understreke at sosialt ansvar og markedsføring handler om å øke forbruker tilfredsstillelsen uten at interessegrupper under organisasjonens innflytelse blir negativt berørt. Denne forpliktelsen rettet mot interessegruppene impliserer at «sosial forpliktelse» til en organisasjon er begrenset til interessegruppene berørt av organisasjonsens aktiviteter. Selv om det er en allmenn oppfatning at et firma har ansvar i samfunnet, så understreker denne vinklingen at det kun er ansvarlig for de det har interaksjon med.

 

Flott del 2 av Terje Vaaland, Heide og Grønhaug! Vi takker for bidraget.  Del 3 kommer til våren og flere artikler kommer før den tid. Trykk “Følg bloggen” til høyre for å holde deg oppdatert!

Ta gjerne kontakt dersom det er noe du lurer på rundt emnet CSR/artikler eller om du selv har artikler du ønsker å dele på bloggen!

Hører fra deg!

Rune.

Redigert fra artikkel i European Journal of Marketing Vol 42, 2008. Med tillatelse.

Les del 1 her

Januar 2018

CSR-rapportering forandrer næringslivet i Kina

Av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, Kina/Hongkong

«Stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet». Det er konklusjonen i en fersk forsknings-rapport publisert av Universitetet i Hongkong. 

Kina har vært gjennom litt av en berg-og-dalbane i nyere tid. Privat næringsliv var ulovlig for bare noen tiår siden. På 80 og 90-tallet produserte en helomvending i denne politikken ensidig fokus på profitt og næringsutvikling. I løpet av de siste 5-10 årene derimot, har deler av næringslivet fått en sterkere fokus på sosialt ansvar.

Du Xiaoyao Stephanie, som jobber med «Corporate Social Responsibility» (CSR) i konsulent firmaet KPMG i Shanghai forsker også på CSR i det Kinesiske næringsliv. Hennes ferske forsknings rapport «Effective “Corporate Social Responsibility (CSR) Reporting Practices in Mainland China and Hong Kong» konkluderer med at stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet.

Kinesisk utvikling

Kinesiske myndigheter har også i løpet av de senere år utviklet lovgivning, rapporteringsstandarder og rammebetingelser for å støtte bedrifter, tilsynsorganer og andre organisasjoner til å identifisere og vurdere deres innvirkning på bærekraftproblemer, samt å kvantifisere og formidle deres ikke-finansielle resultater i Kina.

Dette viser ifølge Du Xiaoyao hvordan CSR og CSR rapportering har påvirket hvordan myndighetene, akademia og ideelle organisasjoner i Kina vurderer firmaer. For bare et tiår siden, ville de fleste interessenter fokusere på den finansielle rapporten og profitten. I dagens Kina vurderes firmaers verdi og styrke i større grad mer helhetlig utfra hvordan de behandler mennesker og miljøet.

Utfordrer frivillige organisasjoner

Du Xiaoyao utfordrer også de små men voksende frivillige organisasjonene i landet til å være med som aktive medspillere i utviklingen av CSR rapporteringen i Kina. Hun utfordrer det sivile samfunn til å bidra til å konsolidere og utnytte CSR-rapportering for å bedre nå mottakerne, legge til rette for samarbeid med underpriviligerte grupper for å utforme lovgivning, utforme nye standarder, samt utstyre interessenter med nødvendige ferdigheter for å utarbeide, forstå og vurdere CSR-rapporter ved å initiere debatter og CSR-opplæring.

 

du

Du Xiaoyao, KPMG Shanghai, Kina

 

 

Januar 2018

Norske frivillige organisasjoner utfordrer

…men kan bli bedre på markedsføring

av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, NMS, Kina/Hongkong

Næringslivet har enorme muligheter til å gjøre verden til et bedre sted. Med nærmere samarbeid kan næringslivet og frivillige organisasjoner sammen skape en bedre fremtid både for mennesker og miljøet. Men hvordan?

Frivillige norske organisasjoner som blant annet Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i våre hender vært med på å utfordre norsk næringsliv til å bruke rammeverk som blant annet CSR siden forrige årtusen. Samtidig, utfordrer CSR tenkningen og næringslivets tankegang også frivillige organisasjoner både i Kina og Norge.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har en lang tradisjon for å måle resultatene av vårt arbeid og sikre at vi når målene vi er opptatt i vårt arbeid blant verdens fattige og underpriviligerte. Dette er både grundig og detaljert. Vi har kanskje derimot ikke vært så flinke til å finne rammeverk for vår måloppnåelse som lett kan forstås av utenforstående.

La meg ta eksempelet døvesenteret i ChangSha i Kina som den lokale kirken har startet og NMS har støttet i en årrekke. Det er ikke vanskelig å se at denne skolen utgjør en stor forskjell for de 100 barna som går på skolen. På individnivå, ser man at mange barn som nå går der trolig ikke ville fått noen utdannelse uten denne skolen. På grunn av sine 1-3 år på skolen går de videre til å komme inn på gode skoler, universiteter og senere har mange studenter ved skolen fått tilfredsstillende jobber. Sammenligner man dette døvesenteret med andre døvesentere, er resultatene også veldig imponerende. 90% av studentene ved QiYin kommer inn på lokale skoler etter de er ferdige på skolen. Det tilsvarende gjennomsnittet for andre døveskoler i provinsen, er 25% og 40% nasjonalt. Så langt, er det mange som allikevel trekker på skuldrene fordi det finnes et hav av ulike institusjoner og prosjekter av denne typen. Når vi derimot forteller at senteret har en kalkulert «Social Return on Investment» (SROI) på 281%, våkner mange i næringslivet fordi dette er en måte å måle resultater som gir mening for dem.  

Til tross for at døvesenteret i Changsha kan dokumentere gode resultater, kan senteret stå ovenfor mulig nedleggelse i de nest 5-10 årene. Selv om skolen har nøysomeling og streng økonomistyring, innebærer økende kostnader og studenter fra fattige familier et lite underskudd hvert år- som over tid kan skape store problemer. På grunn av dette ønsker NMS fra og med neste år å starte et fundrasing prosjekt som utruster skolen til å kunne drive fundrasing fra lokalt næringsliv. Gjennom dette treårige prosjektet, håper vi at skolen vil kunne komme i økonomisk balanse i løpet de av de neste 5-10 årene.

På samme måte kan vi gå gjennom våre mange andre prosjekter i Kina og ellers i verden. Vi kan dokumentere at prosjektene oppnår det vi ønsker, men de færreste givere eller interessenter i næringslivet vil lese evalueringsrapporter på mange hundre sider. Vi bør derfor i økende grad finne målemodeller som lettere kan kommunisere resultatene av vårt arbeid

Næringslivet har enorme muligheter til å gjøre verden til et bedre sted. I det ligger det også et stort ansvar. Gjennom samarbeid, kan næringslivet på sin side investere i strategiske prosjekter som har høy SROI. Samtidig, kan vi som frivillige organisasjoner utruste og utfordre næringslivet til både å rapportere CSR og andre systemer som dokumenterer hvordan bedrifter påvirker både samfunn og miljøet.

Med verdens store utfordringer når det gjelder fattigdom og miljøødeleggelser, er det avgjørende at vi gjør det vi kan for å gjøre verden til et bedre sted enten vi jobber i Norge, Kina eller helt andre land.

«Social Return on Investment» (SROI), eller Sosial Avkastning på Investeringer, er en metode for måling av en bedrifts ekstrafinansielle verdi (dvs. miljømessig og sosial verdi som ikke gjenspeiles i finansielle rapporter) i forhold til investerte ressurser.

 Tom 20170704 _foto_Marit MjølsnesetTom Kamau Rode-Christoffersen

 

 

 

Januar 2018

Næringslivets sommerfugleffekt

av Jeffrey Huseby, Gen.Sekretær, NMS

NHO fremholder at “Samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes. Det handler om hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Ansvarlige bedrifter tar hensyn til dette.”

 Verdier og ansvar er ord som man ikke kommer utenom i et samfunn i utvikling. Samfunn bygger på begge deler og dersom vi forsømmer disse, får det konsekvenser for samfunnet. Dette er noe jeg ser på mine reiser til forskjellige verdensdeler og som vi som organisasjon prøver å gjøre noe med.

Samfunn kan deles inn i geografiske rammer. Lokalsamfunnet der jeg og du holder til, er uten tvil kanskje det viktigste for oss. Spørsmålet er likevel hvordan våre lokalsamfunn henger sammen med storsamfunnet som Norge er? Og hvordan henger Norge sammen med verden for øvrig? Dersom vi henger sammen med resten av verden, er det ikke likegyldig hva som skjer hos oss og hvordan vi forholder oss til verden omkring.

«Sommerfugleffekten» eller «The butterfly effect» er et bilde som var sterkt fremme for noen år siden. Uttrykket oppstod da man gjennom forskning på tornadoer kom frem til at til og med en sommerfugls vingeslag kan ha innvirkning på dannelsen av en mye større effekt – i dette tilfellet en tornado.

Metaforen har blitt brukt i flere områder. Man spør seg om hvordan et samfunn kan bli påvirket av handlingene til et enkeltmenneske. Videre kan mange spørre hvordan en enkelt bedrifts samfunnsansvar og verdier kan påvirke en hel verden.

Samfunnsansvar

Vi har alle et samfunnsansvar. Ikke bare for Norge, men også for verden som vi lever i. Vi har et globalt ansvar for verdiskapning og til å bidra til at de som selv ikke har mulighet eller ressurser, får det bedre. I de senere år har næringslivet i Norge sett fordelene av dette. Mange bedrifter ser også at dette har en effekt på egen bunnlinje. Eksemplene er mange og enhver bedrift med respekt for seg selv og kundene, har erkjent sitt samfunnsansvar. Det begynner ikke alltid i det store. Det begynner med en beslutning.

En beslutning om å være en sommerfugl.

 

 

Velkommen

Velkommen til en fagblogg om CSR

Fra og med januar 2018 vil det jevnlig publiseres innlegg om ulike vinklinger og forskning rundt CSR (Corporate Social Responsibility).  Bloggen rettes mot næringslivet, ledere, markedssjefer og ledere for HR-avdelinger.

Hva er fordelene for næringslivet? Hvorfor vokser denne trenden? Hvordan defineres gjensidig suksess for et slikt partnerskap? Er dette noe for din bedrift? Hva har CSR med omdømmestrategi å gjøre? Er dine ansatte tilfreds med arbeidshverdagen? Kan godt integrert CSR redusere turnover?

Følg bloggen og ta kontakt med oss for mer informasjon. Etter hvert vil det også legges ut gratis litteratur/e-bøker som vi kan sende til deg på mail.

Dong People Happy Mother and Daughter in their Home, China