Tag: featured

November 2018

Bedriftens verdikjede har konsekvenser

on 29/10/2018

“Bedrifters verdikjeder påvirker barn over hele kloden”, sier Kim.kim-gabrielli-2

Kim Noguera Gabrielli er direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge.

-Det er ingen tvil om at næringslivet har betydelig innflytelse på barns liv over hele kloden: UNICEF anslår at så mange som en milliard barn blir påvirket av internasjonale selskapers verdikjeder.

UNICEF er FNs barnefond, og verdens største organisasjon når det gjelder å jobbe for barns levevilkår og rettigheter. 
-UNICEF er eid av medlemsstatene i FN, og er verdens tredje største organisasjon både når det gjelder nødhjelp og utvikling, forteller han.

Fremtiden

– UNICEF jobber for en bedre fremtid for hvert eneste barn og derigjennom for å nå bærekraftsmålene. Barn er de mest sårbare, men de er per definisjon fremtiden og det er de som er morgendagens endringsagenter. Å sikre at barns rettigheter håndheves, at forsørgere har en anstendig jobb og inntekt, og at foreldre og barn har mulighet til samvær er derfor i alles interesse.

Mister vi barna av syne i bærekraftslaget, taper vi bærekraftkampen, sier han.

For at alle barn skal overleve og vokse opp er helse og utdanning helt avgjørende. Fortsatt dør 5,6 millioner barn hvert år av årsaker og sykdommer som vi enkelt kan forebygge og behandle, som lungebetennelse og diaré. Vaksinasjon er blant de aller mest effektive og minst kostbare metodene for å redde barns liv: Et stikk i armen er alt som skal til for å hindre sykdom. Men dét alene er ikke nok: UNICEF-maskineriet må også levere på alle andre arenaer barn og foreldre trenger støtte: -Vi jobber for å beskytte barnet i krise og konflikt, fri dem fra underernæring, sult, vold og overgrep. UNICEF har kontorer i 190 land. Det gjør at vi kan hevde at vi jobber for å nå hvert enkelt barn.

Hvordan står det egentlig til i norske selskaper?
– Høsten 2017 lanserte PwC rapporten «Bærekraft 100» i samarbeid med oss. Vi gjorde en gjennomgang og definerte kriterier for hva som vil være viktig for å være bærekraftig med fokus på barns levekår og rettigheter. PwC så for eksempel på om bedriftene rapporterte om de hadde retningslinjer for tilstrekkelig barselpermisjon, ammepauser for mødre og om de hadde rutiner mot å markedsføre produkter mot barn direkte.
-Dermed fikk dere en god beskrivelse av nå-situasjonen blant de største bedriftene i Norge?

Ja, PwC-rapporten ga på en veldig god måte en beskrivelse av hvor utfordrende denne situasjonen er, og hvor mye arbeide som står igjen på dette feltet: Kun 6 av Norges 109 selskap har definert KPI’er for deres arbeide med barns rettigheter, og kun sju av selskapene hadde gjennomført en vesentlighetsanalyse på barns rettigheter, sier han med ettertrykk.

Hva kan gjøres da? Hva virker best?
– Vårt inntrykk er at det ikke står på vond vilje, men at mange av selskapene er usikre på hva de kan eller burde gjøre. I vårt bærekraftsarbeid er det nettopp dette vi hjelper bedriftene med: Å identifisere noen første skritt, gi dem noen enkle verktøy, gjøre en vesentlighetsanalyse for å definere mål for framtida. I et partnerskap med UNICEF så kan bedriften følge utviklingen over tid og måle fremgangen.

– Det er nok å se på utviklingen vi har hatt i verden i de siste tiårene, så innser man hvor viktig økonomisk vekst og globale selskaper er: Halvering av ekstrem fattigdom, barnedødelighet og barn som ikke begynner på skole siden 1990-tallet har gått hånd i hånd med en klar økonomisk vekst globalt. Samtidig er økonomisk vekst alene ikke nok. Skal vi nå ut til alle barna, må vi jobbe med utjevnende tiltak, og vi trenger vaksine – og skoleringsprogrammer. Og vi må være bevisste på hvor vi satser: Vi trenger bevisst fokuserte programmer der de trengs mest. Siden selskapene nå er så sentrale aktører trenger vi også konkrete bærekraftssamarbeid med dem for å bedre situasjonen til barna og arbeidende foreldre.

Næringslivet


– Du nevnte at dere også samarbeider med næringslivet. Hva betyr det om en ser på Norge?

– Det betyr at vi jobber konkret i langsiktige partnerskap med både investorer og selskaper som Oljefondet, Telenor, Norwegian, Cubus, Kiwi, Nordic Choice Hotels, Discovery og DNB.

Han tenker seg litt om, og trekker fram Oljefondet som det viktigste eksemplet på samarbeid med investorer: UNICEF jobber nemlig sammen med dem og 12 av de største sko- og tekstilselskapene i verden i et nettverk for å få til konkrete endringer av arbeidsforhold lokalt:
– I Bangladesh jobber vi med ledelsen i nærmere 30 tekstilprodusenter for å få til bedre arbeidsforhold for foreldre, sikre gode helse- og utdanningstilbud for voksne og barn, og dessuten sikre barselpermisjon og ammepauser, avslutter Kim Noguera Gabrielli.

 

Takk, Kim for et innblikk i hvordan Unicef tar ansvar for fremtiden, sammen med næringslivet.

Kim ble her intervjuet av Jørn Wad for siden www.tasamfunnsansvar.no.

Ta kontakt dersom du også vil utrette en forskjell, eller om du lurer på noe.

Hører fra deg!

Rune Restad 2018_foto Marit Mjølsneset

Rune Restad, 40406083
Fundraiser B2B for NMS
runer@nms.no
www.nms.no/bedrift

 

 

 

Mars 2018

Corporate Social Responsibility del 2

on 14/03/2018

Prof. Terje I. Vaaland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhau

For å kunne omtale overlappingen mellom CSR og markedsføring så må vi først tydeliggjøre definisjoner av begge konseptene

Markedsføring

Markedsføring tar plass i en sosial kontekst. Kjernen av markedsføring har vært utvekslingen mellom sosiale aktører, f.eks. individer, grupper eller organisasjoner. Men betydningen av markedsføring har forandret seg med tiden. Når vi ser på utviklingen av definisjoner akseptert av American Marketing Association(AMA) ser vi følgende definisjon fra 1985:

«Markedsføring er prosessen av planlegging og utførelse av idèfase, produksjon, prissettelse, promotering og distribuering av varer, ideer og tjenester for å skape mulighet og utveksling som tilfredsstiller begge parter.»

Dette var første gang på 50 år at en ny definisjon ble lansert av AMA.

Denne fikk stå urørt i nesten 20 år til en ny ble lansert i 2004;

«Markedsføring er en organisasjonell funksjon og et sett av prosesser for å skape, kommunisere og levere verdi til forbrukeren og for å administrere forbrukerrelasjoner på måter som er tjenelig for organisasjonen og aksjonærer.»

Legg merke til utviklingen. Perspektivet har endret seg på flere måter. Den nye definisjonen signaliserer en endring fra fokus på transaksjonen til fokus på overlevering av verdien. Dette innebærer at fokuset også er flyttet fra transaksjonen til slutt-produktet. Markedsføringen skal skape verdi hos forbrukeren og blir derfor forbrukersentrert mer enn varesentrert

 

CSR

Konseptet CSR er noe diffust og karakterisert av utfordringer.

Først, definisjonen av og nivåene i CSR varierer. I en markedskontekst er det fortsatt ingen klar definisjon av hva sosialt ansvar i markedet er. Ulike konseptuelle forskjeller samt ulike vinklinger av nytten av samfunnsansvar er nok årsaken til at det forhindrer en klar definisjon.

For det andre er legitimiteten til samfunnsansvar i markedsføringskontekst, en utfordring. Legitimiteten havner under debatt når en organisasjon tar «samfunnsansvar» med konsekvens som fører til at profitten blir forhindret eller redusert, og når man er uenige i om ansvaret som blir tatt er positivt for samfunnet. Det er jo ingen selvfølge at en adm dir har kompetansen til å lede prosjekt for sosialt ansvar der en heller ikke har demokratiske forutsetninger eller en hverdag som tidsmessig tillater å innhente slike forutsetninger for å lykkes.

 Markedsføringsavdelingen bør ta lederrollen over CSR-tiltak.

 

I hvilke områder overlapper CSR og markedsføring?

Det har vært foreslått at siden begge grener fokuserer på interaksjonen mellom organisasjonen og samfunnet, så bør markedsføring ta lederrollen over CSR-tiltak. Noen mener at det derfor handler om å utvikle en interessegruppe-orientering i tillegg til en smal forbrukerorientering. Dette bør gjøres for å understreke at sosialt ansvar og markedsføring handler om å øke forbruker tilfredsstillelsen uten at interessegrupper under organisasjonens innflytelse blir negativt berørt. Denne forpliktelsen rettet mot interessegruppene impliserer at «sosial forpliktelse» til en organisasjon er begrenset til interessegruppene berørt av organisasjonsens aktiviteter. Selv om det er en allmenn oppfatning at et firma har ansvar i samfunnet, så understreker denne vinklingen at det kun er ansvarlig for de det har interaksjon med.

 

Flott del 2 av Terje Vaaland, Heide og Grønhaug! Vi takker for bidraget.  Del 3 kommer til våren og flere artikler kommer før den tid. Trykk “Følg bloggen” til høyre for å holde deg oppdatert!

Ta gjerne kontakt dersom det er noe du lurer på rundt emnet CSR/artikler eller om du selv har artikler du ønsker å dele på bloggen!

Hører fra deg!

Rune.

Redigert fra artikkel i European Journal of Marketing Vol 42, 2008. Med tillatelse.

Les del 1 her

Januar 2018

CSR-rapportering forandrer næringslivet i Kina

on 05/01/2018

Av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, Kina/Hongkong

«Stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet». Det er konklusjonen i en fersk forsknings-rapport publisert av Universitetet i Hongkong. 

Kina har vært gjennom litt av en berg-og-dalbane i nyere tid. Privat næringsliv var ulovlig for bare noen tiår siden. På 80 og 90-tallet produserte en helomvending i denne politikken ensidig fokus på profitt og næringsutvikling. I løpet av de siste 5-10 årene derimot, har deler av næringslivet fått en sterkere fokus på sosialt ansvar.

Du Xiaoyao Stephanie, som jobber med «Corporate Social Responsibility» (CSR) i konsulent firmaet KPMG i Shanghai forsker også på CSR i det Kinesiske næringsliv. Hennes ferske forsknings rapport «Effective “Corporate Social Responsibility (CSR) Reporting Practices in Mainland China and Hong Kong» konkluderer med at stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet.

Kinesisk utvikling

Kinesiske myndigheter har også i løpet av de senere år utviklet lovgivning, rapporteringsstandarder og rammebetingelser for å støtte bedrifter, tilsynsorganer og andre organisasjoner til å identifisere og vurdere deres innvirkning på bærekraftproblemer, samt å kvantifisere og formidle deres ikke-finansielle resultater i Kina.

Dette viser ifølge Du Xiaoyao hvordan CSR og CSR rapportering har påvirket hvordan myndighetene, akademia og ideelle organisasjoner i Kina vurderer firmaer. For bare et tiår siden, ville de fleste interessenter fokusere på den finansielle rapporten og profitten. I dagens Kina vurderes firmaers verdi og styrke i større grad mer helhetlig utfra hvordan de behandler mennesker og miljøet.

Utfordrer frivillige organisasjoner

Du Xiaoyao utfordrer også de små men voksende frivillige organisasjonene i landet til å være med som aktive medspillere i utviklingen av CSR rapporteringen i Kina. Hun utfordrer det sivile samfunn til å bidra til å konsolidere og utnytte CSR-rapportering for å bedre nå mottakerne, legge til rette for samarbeid med underpriviligerte grupper for å utforme lovgivning, utforme nye standarder, samt utstyre interessenter med nødvendige ferdigheter for å utarbeide, forstå og vurdere CSR-rapporter ved å initiere debatter og CSR-opplæring.

 

du

Du Xiaoyao, KPMG Shanghai, Kina

 

 

Januar 2018

Næringslivets sommerfugleffekt

on 03/01/2018
av Jeffrey Huseby, Gen.Sekretær, NMS

NHO fremholder at “Samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes. Det handler om hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Ansvarlige bedrifter tar hensyn til dette.”

 Verdier og ansvar er ord som man ikke kommer utenom i et samfunn i utvikling. Samfunn bygger på begge deler og dersom vi forsømmer disse, får det konsekvenser for samfunnet. Dette er noe jeg ser på mine reiser til forskjellige verdensdeler og som vi som organisasjon prøver å gjøre noe med.

Samfunn kan deles inn i geografiske rammer. Lokalsamfunnet der jeg og du holder til, er uten tvil kanskje det viktigste for oss. Spørsmålet er likevel hvordan våre lokalsamfunn henger sammen med storsamfunnet som Norge er? Og hvordan henger Norge sammen med verden for øvrig? Dersom vi henger sammen med resten av verden, er det ikke likegyldig hva som skjer hos oss og hvordan vi forholder oss til verden omkring.

«Sommerfugleffekten» eller «The butterfly effect» er et bilde som var sterkt fremme for noen år siden. Uttrykket oppstod da man gjennom forskning på tornadoer kom frem til at til og med en sommerfugls vingeslag kan ha innvirkning på dannelsen av en mye større effekt – i dette tilfellet en tornado.

Metaforen har blitt brukt i flere områder. Man spør seg om hvordan et samfunn kan bli påvirket av handlingene til et enkeltmenneske. Videre kan mange spørre hvordan en enkelt bedrifts samfunnsansvar og verdier kan påvirke en hel verden.

Samfunnsansvar

Vi har alle et samfunnsansvar. Ikke bare for Norge, men også for verden som vi lever i. Vi har et globalt ansvar for verdiskapning og til å bidra til at de som selv ikke har mulighet eller ressurser, får det bedre. I de senere år har næringslivet i Norge sett fordelene av dette. Mange bedrifter ser også at dette har en effekt på egen bunnlinje. Eksemplene er mange og enhver bedrift med respekt for seg selv og kundene, har erkjent sitt samfunnsansvar. Det begynner ikke alltid i det store. Det begynner med en beslutning.

En beslutning om å være en sommerfugl.