Tag: globalisering

2019

Vinnerresept for langsiktig verdiskapning

Red. on 18/03/2019

Av Finn Eide, partner og advokat i  Deloitte  Advokatfirma

Virksomhetens samfunnsansvar og ansvarlighet anses som den viktigste faktor for suksess og trumfer det ensidige fokuset på bunnlinjen.

Vi i Deloitte har gjort en internasjonal undersøkelse blant 2000 toppledere i selskap i 19 land, herunder 140 nordiske ledere. Her har vi spurt hva som er viktigst når en skal posisjonere sitt selskap for den fjerde industrielle revolusjon; Industry 4.0. Svarene er egnet til begeistring, øverst på listen står nemlig positiv påvirkning av samfunnet ut fra tankegangen «do well by doing good».

De spurte lederne er alle på C-nivå (CEO, CFO osv.) i sine virksomheter – og alle de 2000 respondentene kommer fra virksomheter som omsetter for mer enn én milliard dollar. Det som kjennetegner Industry 4.0 er automatisering, kunstig intelligens, digitalisering og «internet of things».

Viktigst

34% prosent av respondentene mener at virksomhetens evne til å gi en positiv effekt til samfunnet er den viktigste suksessfaktor for å lykkes fremover. Til sammenligning er det kun 17% som mener at virksomhetens finansielle resultater er den viktigste faktor, mens 17% mener det er medarbeidertilfredshet og 18% som mener at det er kundetilfredshet som vil bety mest. På denne bakgrunn er det basert på disse parameterne – og med den samme vekting – at de spurte lederne vurderer og belønner organisasjonen.

Nå er det selvsagt slik at en virksomhet må gå i pluss over tid for i det hele tatt å kunne fortsette som en virksomhet – så en kan ikke underslå viktigheten av å levere gode økonomiske resultater. Resultatene av undersøkelsen understreker imidlertid behovet for å tenke langsiktig – og å rette blikket utover egen nesetipp. Kortsiktig profitt later til å være ut.

To forhold
Undersøkelsen viser at det er særlig to forhold lederne er opptatt av i sine langsiktige strategier. Det første et at virksomheten påvirker samfunnet rundt seg på en positiv måte og det andre at medarbeidernes kompetanse styrkes for å imøtekomme de krav fremtiden forventes å stille.

Det å skape positiv samfunnsutvikling innebærer ikke at man skal bidra med altruisme og selvutslettende godhet, men simpelthen at man skal bidra med sitt når det gjelder nye løsninger, tjenester og produkter der en også tar hensyn til at dette skal bidra til en positiv samfunnsutvikling.

Nordiske ledere (85%) later til å ha større tro på en slik modell enn snittet, der 73% har stor tro på fornyede, bærekraftige løsninger. Dette understreker at stadig flere er overbevist om at samfunnsansvar og bærekraftig vekst går hånd i hånd med profitt – og personlig tror jeg at de virksomheter som erkjenner dette tidlig vil øke sine sjanser for å bli fremtidens vinnere.

Do well by doing good.

Selvtillit
Vår undersøkelse viser at de ledere og virksomheter som lever etter mottoet «do well by doing good», såkalte «Social Supers», investerer mer i ny teknologi (42% vs. 29%) for å endre markedet (bl.a. for å minske sin negative virkning på miljøet) og er mer villige til å etterutdanne sine medarbeidere (54% vs. 37%). Dette gir seg videre utslag i at de har større tro på egne medarbeider og virksomhetens muligheter fremover, som så gjør at de tør å satse tøffere enn andre virksomheter. Det kan late til at de som er mest fremoverlente på samfunnsansvar og bærekraft, også har størst selvtillit til å satse på andre områder.

De som er mest fremoverlente på samfunnsansvar og bærekraft, har størst selvtillit til å satse på andre områder.

Vi kan også se slike tendenser fra annet hold. Innen skatteområdet har en de siste årene merket en global holdningsendring der virksomheter i større grad taler om ansvarlighet i forhold til å betale rett skatt til rett tid – og ikke bedrive aggressiv skatteplanlegging. Selskaper som Starbucks m.fl. har fått alvorlige riper i sitt omdømme ved å bli avslørt som vel smarte i sin skatteplanlegging, uten at de nødvendigvis har gjort noe ulovlig.

Velværebudsjett
I New Zealand vil statsministeren i år fremlegge et statsbudsjett som ikke bare omhandler landets bruttonasjonalprodukt i økonomiske termer, men i tillegg presentere det som omtales som landets «velværebudsjett». Hensikten med dette er å måle levestandarden bedre, herunder vektlegge hensynet til miljøet og det som benevnes som human og sosial kapital. Når alt kommer til alt er det viktigere at folk har det godt, enn at en har overflod av penger – så det blir spennende å se om andre land følger etter.

I vår region (red. Rogaland) , som absolutt preges av omstilling og nyskapning, tror jeg deler av den teknologiske siden av ansvarlighet er rimelig godt ivaretatt, mens vi kanskje henger noe etter hva angår de mykere sider av samfunnsansvar og bærekraft. Oppfordringen er i alle fall at regionens virksomheter, både private og offentlige, tar et enda større samfunnsansvar i form av integrering og inkludering, likestilling og likeverd og ikke minst i forhold til miljøet rundt oss. I det lange bildet er det dette som er bærekraftig og dess større mangfold og likeverd, dess bedre produkter og tjenester, det er jeg rimelig sikker på.

—

Takk til advokat Finn Eide for bidraget til bloggen. Den og flere artikler kan finnes ved å følge linken her.

Ta kontakt dersom du og din bedrift ønsker flere råd vedrørende samfunnsansvar!

Ha en fremgangsrik dag!

Rune Restad
CSR Fundraiser
40406083
NMS

November 2018

Bedriftens verdikjede har konsekvenser

Red. on 29/10/2018

“Bedrifters verdikjeder påvirker barn over hele kloden”, sier Kim.

Kim Noguera Gabrielli er direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge.

-Det er ingen tvil om at næringslivet har betydelig innflytelse på barns liv over hele kloden: UNICEF anslår at så mange som en milliard barn blir påvirket av internasjonale selskapers verdikjeder.

UNICEF er FNs barnefond, og verdens største organisasjon når det gjelder å jobbe for barns levevilkår og rettigheter.  -UNICEF er eid av medlemsstatene i FN, og er verdens tredje største organisasjon både når det gjelder nødhjelp og utvikling, forteller han.

Fremtiden

– UNICEF jobber for en bedre fremtid for hvert eneste barn og derigjennom for å nå bærekraftsmålene. Barn er de mest sårbare, men de er per definisjon fremtiden og det er de som er morgendagens endringsagenter. Å sikre at barns rettigheter håndheves, at forsørgere har en anstendig jobb og inntekt, og at foreldre og barn har mulighet til samvær er derfor i alles interesse.

Mister vi barna av syne i bærekraftslaget, taper vi bærekraftkampen, sier han.

For at alle barn skal overleve og vokse opp er helse og utdanning helt avgjørende. Fortsatt dør 5,6 millioner barn hvert år av årsaker og sykdommer som vi enkelt kan forebygge og behandle, som lungebetennelse og diaré. Vaksinasjon er blant de aller mest effektive og minst kostbare metodene for å redde barns liv: Et stikk i armen er alt som skal til for å hindre sykdom. Men dét alene er ikke nok: UNICEF-maskineriet må også levere på alle andre arenaer barn og foreldre trenger støtte: -Vi jobber for å beskytte barnet i krise og konflikt, fri dem fra underernæring, sult, vold og overgrep. UNICEF har kontorer i 190 land. Det gjør at vi kan hevde at vi jobber for å nå hvert enkelt barn.

Hvordan står det egentlig til i norske selskaper?
– Høsten 2017 lanserte PwC rapporten «Bærekraft 100» i samarbeid med oss. Vi gjorde en gjennomgang og definerte kriterier for hva som vil være viktig for å være bærekraftig med fokus på barns levekår og rettigheter. PwC så for eksempel på om bedriftene rapporterte om de hadde retningslinjer for tilstrekkelig barselpermisjon, ammepauser for mødre og om de hadde rutiner mot å markedsføre produkter mot barn direkte.
-Dermed fikk dere en god beskrivelse av nå-situasjonen blant de største bedriftene i Norge?

Ja, PwC-rapporten ga på en veldig god måte en beskrivelse av hvor utfordrende denne situasjonen er, og hvor mye arbeide som står igjen på dette feltet: Kun 6 av Norges 109 selskap har definert KPI’er for deres arbeide med barns rettigheter, og kun sju av selskapene hadde gjennomført en vesentlighetsanalyse på barns rettigheter, sier han med ettertrykk.

Hva kan gjøres da? Hva virker best?
– Vårt inntrykk er at det ikke står på vond vilje, men at mange av selskapene er usikre på hva de kan eller burde gjøre. I vårt bærekraftsarbeid er det nettopp dette vi hjelper bedriftene med: Å identifisere noen første skritt, gi dem noen enkle verktøy, gjøre en vesentlighetsanalyse for å definere mål for framtida. I et partnerskap med UNICEF så kan bedriften følge utviklingen over tid og måle fremgangen.

– Det er nok å se på utviklingen vi har hatt i verden i de siste tiårene, så innser man hvor viktig økonomisk vekst og globale selskaper er: Halvering av ekstrem fattigdom, barnedødelighet og barn som ikke begynner på skole siden 1990-tallet har gått hånd i hånd med en klar økonomisk vekst globalt. Samtidig er økonomisk vekst alene ikke nok. Skal vi nå ut til alle barna, må vi jobbe med utjevnende tiltak, og vi trenger vaksine – og skoleringsprogrammer. Og vi må være bevisste på hvor vi satser: Vi trenger bevisst fokuserte programmer der de trengs mest. Siden selskapene nå er så sentrale aktører trenger vi også konkrete bærekraftssamarbeid med dem for å bedre situasjonen til barna og arbeidende foreldre.

Næringslivet

– Du nevnte at dere også samarbeider med næringslivet. Hva betyr det om en ser på Norge?

– Det betyr at vi jobber konkret i langsiktige partnerskap med både investorer og selskaper som Oljefondet, Telenor, Norwegian, Cubus, Kiwi, Nordic Choice Hotels, Discovery og DNB.

Han tenker seg litt om, og trekker fram Oljefondet som det viktigste eksemplet på samarbeid med investorer: UNICEF jobber nemlig sammen med dem og 12 av de største sko- og tekstilselskapene i verden i et nettverk for å få til konkrete endringer av arbeidsforhold lokalt:
– I Bangladesh jobber vi med ledelsen i nærmere 30 tekstilprodusenter for å få til bedre arbeidsforhold for foreldre, sikre gode helse- og utdanningstilbud for voksne og barn, og dessuten sikre barselpermisjon og ammepauser, avslutter Kim Noguera Gabrielli.

Takk, Kim for et innblikk i hvordan Unicef tar ansvar for fremtiden, sammen med næringslivet.

Kim ble her intervjuet av Jørn Wad for siden www.tasamfunnsansvar.no.

Ta kontakt dersom du også vil utrette en forskjell, eller om du lurer på noe.

Hører fra deg!

Rune Restad, 40406083
Fundraiser B2B for NMS
runer@nms.no
www.nms.no/bedrift

Oktober 2018

Use Your Talents

Red. on 28/09/2018

av Helene Reite Uglem, NMS og Sigurd Heus, Organisasjonspsykolog SIK
Foto: Endre Hilleren

Med Use Your Talents starter en ikke med å grave i problemene. En starter med å lete etter gullet.

Menn og kvinner samles lokalt og legger det de har på bordet. Hva kan vi få til med dette? Slik finner de en vei ut av det håpløse, sier organisasjonspsykolog Sigurd Heus ved SIK (Senter for Interkulturell Kommunikasjon). Han tror Use Your Talents (UYT) bygger eierskap, både til utfordringene og løsningene.

KIRKA – EN LOKAL AKTØR SOM TAR INITIATIV

– Alle har talent. Det kan være kunnskap, nettverk, eiendeler, land eller noe annet. Alle har noe å bidra med, fortsetter Heus som stadig ser hva som skjer når mennesker tar med sine talenter til bordet.

– En landsby på Madagaskar trengte en bro for å få bedre tilgang til sykehus, skole og marked. Den ble bygd på frivillig basis. Utviklingskomiteen i kirka organiserte arbeidet, kommunen kom med stein og militæret med materiale.

FRIGJØRENDE TANKEGANG

I 2005 tok den lutherske kirka på Madagaskar initiativ til denne måten å jobbe på. Inspirasjonen var hentet fra et bibelvers om talenter i Matteus 25. Da NMS og de fra Madagaskar delte sine erfaringer med andre aktører i Afrika, møtte de stor entusiasme.

– For de fleste var det en ny og frigjørende tankegang. De så det som en sjanse til å bli mindre avhengige av hjelp utenfra, forteller Heus om metoden som nå sprer seg.

– Flere og flere har jordbruksutdanning i landsbyene på Madagaskar. Dette er et resultat av langsiktig satsing på utdanning gjennom flere tiår. Det samme gjelder andre land. Det er et helt annet kompetansenivå i dag.

«Eierskap og bærekraft er målet. I Use Your Talents er dette hovedingrediensen,» presiserer Sigurd Heus.

GJENSIDIG HJELP

Den gassiske kirka sin visjon er «å stimulere og støtte alle i kirka til å bruke sine talenter til å bygge et bedre Madagaskar.»

De bidrar blant annet til å bygge skoler, broer, helsesenter, plante tre og drive jordbruk, i tett samarbeid med lokale myndigheter og organisasjoner. Disse lokale initiativene gir eierskap både til problemet og løsningen. Flere og flere tar initiativ uten ekstern hjelp.

Nå ønsker NMS å spre konseptet til nye områder og land. Kursing, evaluering, reising og nettverksarbeid koster penger – dette er noe næringslivet både kan og bør ta sin del av.

Use Your Talents 6 hovedprinsipp

1. Start med ressursene, ikke problemene

2. Drivkraften ligger i lokalsamfunnet

3. Utviklingsarbeidet er en naturlig del av kirkens arbeid

4. Bygge nettverk

5. Bærekraft

6. Dette er vårt

Takk til Helene og Sigurd for en informativ artikkel om prosjektet Use Your Talents. Vi følger spent med på fortsettelsen og håper flere bedrifter tar samfunnsansvar og blir med. Les mer om konseptet i denne artikkelen: https://nms.no/nyhet/use-your-talents-nye-veier-pa-gamle-stier/

Les også mer i vår gratis e-bok i menyen til høyre(for mobilbrukere nederst på denne feeden). Boken er godt skrevet og på 177 sider.
Den fordyper seg inn i konseptet og hvordan vi kan bygge et samfunn med samfunnets egne ressurser.

Ta kontakt for ytterligere info ; runer@nms.no – 40406083.

Rune.

Mars 2018

Corporate Social Responsibility del 2

Red. on 14/03/2018

Prof. Terje I. Vaaland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhau

For å kunne omtale overlappingen mellom CSR og markedsføring så må vi først tydeliggjøre definisjoner av begge konseptene

Markedsføring

Markedsføring tar plass i en sosial kontekst. Kjernen av markedsføring har vært utvekslingen mellom sosiale aktører, f.eks. individer, grupper eller organisasjoner. Men betydningen av markedsføring har forandret seg med tiden. Når vi ser på utviklingen av definisjoner akseptert av American Marketing Association(AMA) ser vi følgende definisjon fra 1985:

«Markedsføring er prosessen av planlegging og utførelse av idèfase, produksjon, prissettelse, promotering og distribuering av varer, ideer og tjenester for å skape mulighet og utveksling som tilfredsstiller begge parter.»

Dette var første gang på 50 år at en ny definisjon ble lansert av AMA.

Denne fikk stå urørt i nesten 20 år til en ny ble lansert i 2004;

«Markedsføring er en organisasjonell funksjon og et sett av prosesser for å skape, kommunisere og levere verdi til forbrukeren og for å administrere forbrukerrelasjoner på måter som er tjenelig for organisasjonen og aksjonærer.»

Legg merke til utviklingen. Perspektivet har endret seg på flere måter. Den nye definisjonen signaliserer en endring fra fokus på transaksjonen til fokus på overlevering av verdien. Dette innebærer at fokuset også er flyttet fra transaksjonen til slutt-produktet. Markedsføringen skal skape verdi hos forbrukeren og blir derfor forbrukersentrert mer enn varesentrert

CSR

Konseptet CSR er noe diffust og karakterisert av utfordringer.

Først, definisjonen av og nivåene i CSR varierer. I en markedskontekst er det fortsatt ingen klar definisjon av hva sosialt ansvar i markedet er. Ulike konseptuelle forskjeller samt ulike vinklinger av nytten av samfunnsansvar er nok årsaken til at det forhindrer en klar definisjon.

For det andre er legitimiteten til samfunnsansvar i markedsføringskontekst, en utfordring. Legitimiteten havner under debatt når en organisasjon tar «samfunnsansvar» med konsekvens som fører til at profitten blir forhindret eller redusert, og når man er uenige i om ansvaret som blir tatt er positivt for samfunnet. Det er jo ingen selvfølge at en adm dir har kompetansen til å lede prosjekt for sosialt ansvar der en heller ikke har demokratiske forutsetninger eller en hverdag som tidsmessig tillater å innhente slike forutsetninger for å lykkes.

Markedsføringsavdelingen bør ta lederrollen over CSR-tiltak.

I hvilke områder overlapper CSR og markedsføring?

Det har vært foreslått at siden begge grener fokuserer på interaksjonen mellom organisasjonen og samfunnet, så bør markedsføring ta lederrollen over CSR-tiltak. Noen mener at det derfor handler om å utvikle en interessegruppe-orientering i tillegg til en smal forbrukerorientering. Dette bør gjøres for å understreke at sosialt ansvar og markedsføring handler om å øke forbruker tilfredsstillelsen uten at interessegrupper under organisasjonens innflytelse blir negativt berørt. Denne forpliktelsen rettet mot interessegruppene impliserer at «sosial forpliktelse» til en organisasjon er begrenset til interessegruppene berørt av organisasjonsens aktiviteter. Selv om det er en allmenn oppfatning at et firma har ansvar i samfunnet, så understreker denne vinklingen at det kun er ansvarlig for de det har interaksjon med.

Flott del 2 av Terje Vaaland, Heide og Grønhaug! Vi takker for bidraget. Del 3 kommer til våren og flere artikler kommer før den tid. Trykk “Følg bloggen” til høyre for å holde deg oppdatert!

Ta gjerne kontakt dersom det er noe du lurer på rundt emnet CSR/artikler eller om du selv har artikler du ønsker å dele på bloggen!

Hører fra deg!

Rune.

Redigert fra artikkel i European Journal of Marketing Vol 42, 2008. Med tillatelse.

Les del 1 her

Januar 2018

CSR-rapportering forandrer næringslivet i Kina

Red. on 05/01/2018

Av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, Kina/Hongkong

«Stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet». Det er konklusjonen i en fersk forsknings-rapport publisert av Universitetet i Hongkong.

Kina har vært gjennom litt av en berg-og-dalbane i nyere tid. Privat næringsliv var ulovlig for bare noen tiår siden. På 80 og 90-tallet produserte en helomvending i denne politikken ensidig fokus på profitt og næringsutvikling. I løpet av de siste 5-10 årene derimot, har deler av næringslivet fått en sterkere fokus på sosialt ansvar.

Du Xiaoyao Stephanie, som jobber med «Corporate Social Responsibility» (CSR) i konsulent firmaet KPMG i Shanghai forsker også på CSR i det Kinesiske næringsliv. Hennes ferske forsknings rapport «Effective “Corporate Social Responsibility (CSR) Reporting Practices in Mainland China and Hong Kong» konkluderer med at stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet.

Kinesisk utvikling

Kinesiske myndigheter har også i løpet av de senere år utviklet lovgivning, rapporteringsstandarder og rammebetingelser for å støtte bedrifter, tilsynsorganer og andre organisasjoner til å identifisere og vurdere deres innvirkning på bærekraftproblemer, samt å kvantifisere og formidle deres ikke-finansielle resultater i Kina.

Dette viser ifølge Du Xiaoyao hvordan CSR og CSR rapportering har påvirket hvordan myndighetene, akademia og ideelle organisasjoner i Kina vurderer firmaer. For bare et tiår siden, ville de fleste interessenter fokusere på den finansielle rapporten og profitten. I dagens Kina vurderes firmaers verdi og styrke i større grad mer helhetlig utfra hvordan de behandler mennesker og miljøet.

Utfordrer frivillige organisasjoner

Du Xiaoyao utfordrer også de små men voksende frivillige organisasjonene i landet til å være med som aktive medspillere i utviklingen av CSR rapporteringen i Kina. Hun utfordrer det sivile samfunn til å bidra til å konsolidere og utnytte CSR-rapportering for å bedre nå mottakerne, legge til rette for samarbeid med underpriviligerte grupper for å utforme lovgivning, utforme nye standarder, samt utstyre interessenter med nødvendige ferdigheter for å utarbeide, forstå og vurdere CSR-rapporter ved å initiere debatter og CSR-opplæring.

Du Xiaoyao, KPMG Shanghai, Kina

Januar 2018

Norske frivillige organisasjoner utfordrer

Red. on 03/01/2018

…men kan bli bedre på markedsføring

av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, NMS, Kina/Hongkong

Næringslivet har enorme muligheter til å gjøre verden til et bedre sted. Med nærmere samarbeid kan næringslivet og frivillige organisasjoner sammen skape en bedre fremtid både for mennesker og miljøet. Men hvordan?

Frivillige norske organisasjoner som blant annet Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i våre hender vært med på å utfordre norsk næringsliv til å bruke rammeverk som blant annet CSR siden forrige årtusen. Samtidig, utfordrer CSR tenkningen og næringslivets tankegang også frivillige organisasjoner både i Kina og Norge.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har en lang tradisjon for å måle resultatene av vårt arbeid og sikre at vi når målene vi er opptatt i vårt arbeid blant verdens fattige og underpriviligerte. Dette er både grundig og detaljert. Vi har kanskje derimot ikke vært så flinke til å finne rammeverk for vår måloppnåelse som lett kan forstås av utenforstående.

La meg ta eksempelet døvesenteret i ChangSha i Kina som den lokale kirken har startet og NMS har støttet i en årrekke. Det er ikke vanskelig å se at denne skolen utgjør en stor forskjell for de 100 barna som går på skolen. På individnivå, ser man at mange barn som nå går der trolig ikke ville fått noen utdannelse uten denne skolen. På grunn av sine 1-3 år på skolen går de videre til å komme inn på gode skoler, universiteter og senere har mange studenter ved skolen fått tilfredsstillende jobber. Sammenligner man dette døvesenteret med andre døvesentere, er resultatene også veldig imponerende. 90% av studentene ved QiYin kommer inn på lokale skoler etter de er ferdige på skolen. Det tilsvarende gjennomsnittet for andre døveskoler i provinsen, er 25% og 40% nasjonalt. Så langt, er det mange som allikevel trekker på skuldrene fordi det finnes et hav av ulike institusjoner og prosjekter av denne typen. Når vi derimot forteller at senteret har en kalkulert «Social Return on Investment» (SROI) på 281%, våkner mange i næringslivet fordi dette er en måte å måle resultater som gir mening for dem.

Til tross for at døvesenteret i Changsha kan dokumentere gode resultater, kan senteret stå ovenfor mulig nedleggelse i de nest 5-10 årene. Selv om skolen har nøysomeling og streng økonomistyring, innebærer økende kostnader og studenter fra fattige familier et lite underskudd hvert år- som over tid kan skape store problemer. På grunn av dette ønsker NMS fra og med neste år å starte et fundrasing prosjekt som utruster skolen til å kunne drive fundrasing fra lokalt næringsliv. Gjennom dette treårige prosjektet, håper vi at skolen vil kunne komme i økonomisk balanse i løpet de av de neste 5-10 årene.

På samme måte kan vi gå gjennom våre mange andre prosjekter i Kina og ellers i verden. Vi kan dokumentere at prosjektene oppnår det vi ønsker, men de færreste givere eller interessenter i næringslivet vil lese evalueringsrapporter på mange hundre sider. Vi bør derfor i økende grad finne målemodeller som lettere kan kommunisere resultatene av vårt arbeid

Næringslivet har enorme muligheter til å gjøre verden til et bedre sted. I det ligger det også et stort ansvar. Gjennom samarbeid, kan næringslivet på sin side investere i strategiske prosjekter som har høy SROI. Samtidig, kan vi som frivillige organisasjoner utruste og utfordre næringslivet til både å rapportere CSR og andre systemer som dokumenterer hvordan bedrifter påvirker både samfunn og miljøet.

Med verdens store utfordringer når det gjelder fattigdom og miljøødeleggelser, er det avgjørende at vi gjør det vi kan for å gjøre verden til et bedre sted enten vi jobber i Norge, Kina eller helt andre land.

«Social Return on Investment» (SROI), eller Sosial Avkastning på Investeringer, er en metode for måling av en bedrifts ekstrafinansielle verdi (dvs. miljømessig og sosial verdi som ikke gjenspeiles i finansielle rapporter) i forhold til investerte ressurser.

Tom Kamau Rode-Christoffersen

Velkommen

Velkommen til en fagblogg om CSR

Red. on 04/08/2017

Fra og med januar 2018 vil det jevnlig publiseres innlegg om ulike vinklinger og forskning rundt CSR (Corporate Social Responsibility). Bloggen rettes mot næringslivet, ledere, markedssjefer og ledere for HR-avdelinger.

Hva er fordelene for næringslivet? Hvorfor vokser denne trenden? Hvordan defineres gjensidig suksess for et slikt partnerskap? Er dette noe for din bedrift? Hva har CSR med omdømmestrategi å gjøre? Er dine ansatte tilfreds med arbeidshverdagen? Kan godt integrert CSR redusere turnover?

Følg bloggen og ta kontakt med oss for mer informasjon. Etter hvert vil det også legges ut gratis litteratur/e-bøker som vi kan sende til deg på mail.

Categories

Tags

Archives