Tag: samfunn

2019

Vinnerresept for langsiktig verdiskapning

Av Finn Eide, partner og advokat i  Deloitte  Advokatfirma

Virksomhetens samfunnsansvar og ansvarlighet anses som den viktigste faktor for suksess og trumfer det ensidige fokuset på bunnlinjen.

Vi i Deloitte har gjort en internasjonal undersøkelse blant 2000 toppledere i selskap i 19 land, herunder 140 nordiske ledere.  Her har vi spurt hva som er viktigst når en skal posisjonere sitt selskap for den fjerde industrielle revolusjon; Industry 4.0.  Svarene er egnet til begeistring, øverst på listen står nemlig positiv påvirkning av samfunnet ut fra tankegangen «do well by doing good».

De spurte lederne er alle på C-nivå (CEO, CFO osv.) i sine virksomheter – og alle de 2000 respondentene kommer fra virksomheter som omsetter for mer enn én milliard dollar.  Det som kjennetegner Industry 4.0 er automatisering, kunstig intelligens, digitalisering og «internet of things».

 

Viktigst 

34% prosent av respondentene mener at virksomhetens evne til å gi en positiv effekt til samfunnet er den viktigste suksessfaktor for å lykkes fremover.  Til sammenligning er det kun 17% som mener at virksomhetens finansielle resultater er den viktigste faktor, mens 17% mener det er medarbeidertilfredshet og 18% som mener at det er kundetilfredshet som vil bety mest.  På denne bakgrunn er det basert på disse parameterne – og med den samme vekting – at de spurte lederne vurderer og belønner organisasjonen.

Nå er det selvsagt slik at en virksomhet må gå i pluss over tid for i det hele tatt å kunne fortsette som en virksomhet – så en kan ikke underslå viktigheten av å levere gode økonomiske resultater.  Resultatene av undersøkelsen understreker imidlertid behovet for å tenke langsiktig – og å rette blikket utover egen nesetipp. Kortsiktig profitt later til å være ut.

 

To forhold 
Undersøkelsen viser at det er særlig to forhold lederne er opptatt av i sine langsiktige strategier. Det første et at virksomheten påvirker samfunnet rundt seg på en positiv måte og det andre at medarbeidernes kompetanse styrkes for å imøtekomme de krav fremtiden forventes å stille.

Det å skape positiv samfunnsutvikling innebærer ikke at man skal bidra med altruisme og selvutslettende godhet, men simpelthen at man skal bidra med sitt når det gjelder nye løsninger, tjenester og produkter der en også tar hensyn til at dette skal bidra til en positiv samfunnsutvikling.

Nordiske ledere (85%) later til å ha større tro på en slik modell enn snittet, der 73% har stor tro på fornyede, bærekraftige løsninger.  Dette understreker at stadig flere er overbevist om at samfunnsansvar og bærekraftig vekst går hånd i hånd med profitt – og personlig tror jeg at de virksomheter som erkjenner dette tidlig vil øke sine sjanser for å bli fremtidens vinnere.

Do well by doing good.

Selvtillit 
Vår undersøkelse viser at de ledere og virksomheter som lever etter mottoet «do well by doing good», såkalte «Social Supers», investerer mer i ny teknologi (42% vs. 29%) for å endre markedet (bl.a. for å minske sin negative virkning på miljøet) og er mer villige til å etterutdanne sine medarbeidere (54% vs. 37%).  Dette gir seg videre utslag i at de har større tro på egne medarbeider og virksomhetens muligheter fremover, som så gjør at de tør å satse tøffere enn andre virksomheter.  Det kan late til at de som er mest fremoverlente på samfunnsansvar og bærekraft, også har størst selvtillit til å satse på andre områder.

De som er mest fremoverlente på samfunnsansvar og bærekraft, har størst selvtillit til å satse på andre områder.

Vi kan også se slike tendenser fra annet hold. Innen skatteområdet har en de siste årene merket en global holdningsendring der virksomheter i større grad taler om ansvarlighet i forhold til å betale rett skatt til rett tid – og ikke bedrive aggressiv skatteplanlegging.  Selskaper som Starbucks m.fl. har fått alvorlige riper i sitt omdømme ved å bli avslørt som vel smarte i sin skatteplanlegging, uten at de nødvendigvis har gjort noe ulovlig.

 

Velværebudsjett 
I New Zealand vil statsministeren i år fremlegge et statsbudsjett som ikke bare omhandler landets bruttonasjonalprodukt i økonomiske termer, men i tillegg presentere det som omtales som landets «velværebudsjett».  Hensikten med dette er å måle levestandarden bedre, herunder vektlegge hensynet til miljøet og det som benevnes som human og sosial kapital.  Når alt kommer til alt er det viktigere at folk har det godt, enn at en har overflod av penger – så det blir spennende å se om andre land følger etter.

I vår region (red. Rogaland) , som absolutt preges av omstilling og nyskapning, tror jeg deler av den teknologiske siden av ansvarlighet er rimelig godt ivaretatt, mens vi kanskje henger noe etter hva angår de mykere sider av samfunnsansvar og bærekraft.  Oppfordringen er i alle fall at regionens virksomheter, både private og offentlige, tar et enda større samfunnsansvar i form av integrering og inkludering, likestilling og likeverd og ikke minst i forhold til miljøet rundt oss.  I det lange bildet er det dette som er bærekraftig og dess større mangfold og likeverd, dess bedre produkter og tjenester, det er jeg rimelig sikker på.

Takk til advokat Finn Eide for bidraget til bloggen. Den og flere artikler kan finnes ved å følge linken her.

Ta kontakt dersom du og din bedrift ønsker flere råd vedrørende samfunnsansvar!

Ha en fremgangsrik dag!

Rune Restad
CSR Fundraiser
40406083
NMS

2019

Global Compact

av advokat, og Nasjonal Koordinator i Global Compact, Henrik Munthe.munthe

FN-initiativet Global Compact er både et nettverk og et redskap for bedrifter som ønsker å jobbe aktivt og seriøst med samfunnsansvar.

Global Compact baserer seg på ti prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti korrupsjon. Tilslutning til Global Compact innebærer at bedriften gjør sitt beste for å drive virksomheten i tråd med de ti prinsippene.

FNs Global Compacts ti prinsipper:

Menneskerettigheter

  • Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og
  • Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene.

Standarder for arbeidslivet

  • Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis.
  • Sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes.
  • Sikre at barnearbeid reelt avskaffes.
  • Sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes.

Miljø

  • Bedrifter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer.
  • Ta initiativ til fremme av økt miljøansvar.
  • Oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi.

Bekjempelse av korrupsjon

  • Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser.

Global Compact ble lansert av tidligere generalsekretær for FN, Kofi Annan, i 2000. Kofi Annan oppfordret verdens bedriftsledere til å jobbe sammen med FN for å bekjempe noen av de største utfordringene verden står overfor.

I dag er Global Compact verdens største initiativ for samfunnsansvar med mer enn 13 000 deltagere fra over 160 land (juni 2018). rundt regnet 10 000 av deltagerne er bedrifter.

Global Compact har to hovedmålsetninger:

  1. Å gjøre de ti prinsippene til en del av forretningsvirksomheten i bedrifter over hele verden.
  2. Å fremme aktiviteter og partnerskap som bidrar til å innfri FNs mål om en bærekraftig utvikling.

Hvorfor slutter bedrifter seg til Global Compact?

  • Global Compact er et internasjonalt anerkjent rammeverk som gjør det lettere for din bedrift å jobbe med samfunnsansvar i praksis.
  • Gjennom tilslutning til Global Compact gir bedriften et signal til omverdenen om at bedriften jobber seriøst med samfunns- og miljøspørsmål.
  • Mulighet for å møte og dele erfaringer med andre bedrifter og aktører i nettverket, og tilgang til ett stort antall hjelpemidler.
  • En bevisst holdning til samfunnsansvar vil styrke bedriftens omdømme og langsiktige fortjeneste.
  • Det er ingen kostnader forbundet med å slutte seg til Global Compact.

Stadig flere norske bedrifter slutter seg til Global Compact.

NHO sluttet seg til Global Compact i 2003, og oppfordrer norske bedrifter til å vurdere å gjøre det samme.

Hvordan melder man seg inn?

Bedriftens administrerende direktør, daglig leder eller styreleder sender et brev til FNs generalsekretær der det uttrykkes støtte til Global Compact og de ti prinsippene. Deretter fyller man inn et registreringsskjema på Global Compacts hjemmeside og last opp en digital kopi av brevet til generalsekretæren. Finn mer informasjon på Global Compacts hjemmeside.

Noen uker senere registreres bedriften på Global Compacts hjemmesiden, og den vil motta en velkomstpakke med mer informasjon fra Global Compact.

Hva forplikter bedriften seg til?

  • Integrere de ti prinsippene i bedriftens strategi og daglige drift. Jobbe for kontinuerlig for bedring på de ulike områdene.
  • Årlig rapportere på aktiviteter og forbedring av praksis knyttet til de ti prinsippene. Omfanget og innholdet i rapporten bestemmes av bedriften selv.
  • Fremme kunnskap om Global Compact og samfunnsansvar overfor kunder, leverandører og offentligheten generelt.
  • Eventuelt etablere partnerskap med andre organisasjoner for å bidra til bredere samfunnsmessige målsetninger, knyttet til bla. helse, utdannelse, likestilling og miljø.

Global Compacts nordiske nettverk

Global Compact er basert på ulike typer nettverk – globale, nasjonale, regionale, bransjemessige og tematiske – og deltagelse i slike nettverk kan gi bedrifter anledning til å dele erfaringer med og få inspirasjon fra andre bedrifter, og diskutere arbeidet med de ti Global Compact prinsipper seg imellom.

I Norden er det dannet et nettverk for bedrifter fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Grønland. Deltagerne i nettverket møtes to ganger i året for å diskutere ulike spørsmål vedrørende Global Compact og de ti prinsippene. Nærmere opplysninger om nettverket finnes på hjemmesiden.

Global Compacts norske nettverk

I skrivende stund er det nettopp startet opp et norsk nettverk. Bakgrunnen er at det har blitt pliktig for Global Compact-bedriftene å betale for deltakelsen. Deler av kontingenten går til et nasjonalt nettverk, og dermed vil man kunne engasjere hjelp til å stå for den daglige driften av nettverket. Fremdeles vil det være samarbeid mellom de nordiske landene, men det nordiske nettverket vil bli tonet ned i tiden som kommer. De nordiske møtene vil bli avholdt også i fremtiden, men da i regi av et eller flere av de nasjonale nettverkene.

Jeg vil oppfordre deg til å lese igjennom grunnene til å bli med i Global Compact her.

Takk til Henrik Munthe for et godt tips til hvordan næringslivet ta ansvar for det globale samfunnet vi alle er en del av!

Se flere gode og viktige artikler om samfunnsansvar på bloggen og kom gjerne med tilbakemelding og tips til bidragsytere!

Ha en flott dag!

Rune Restad.

 

November 2018

Bedriftens verdikjede har konsekvenser

“Bedrifters verdikjeder påvirker barn over hele kloden”, sier Kim.kim-gabrielli-2

Kim Noguera Gabrielli er direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge.

-Det er ingen tvil om at næringslivet har betydelig innflytelse på barns liv over hele kloden: UNICEF anslår at så mange som en milliard barn blir påvirket av internasjonale selskapers verdikjeder.

UNICEF er FNs barnefond, og verdens største organisasjon når det gjelder å jobbe for barns levevilkår og rettigheter. 
-UNICEF er eid av medlemsstatene i FN, og er verdens tredje største organisasjon både når det gjelder nødhjelp og utvikling, forteller han.

Fremtiden

– UNICEF jobber for en bedre fremtid for hvert eneste barn og derigjennom for å nå bærekraftsmålene. Barn er de mest sårbare, men de er per definisjon fremtiden og det er de som er morgendagens endringsagenter. Å sikre at barns rettigheter håndheves, at forsørgere har en anstendig jobb og inntekt, og at foreldre og barn har mulighet til samvær er derfor i alles interesse.

Mister vi barna av syne i bærekraftslaget, taper vi bærekraftkampen, sier han.

For at alle barn skal overleve og vokse opp er helse og utdanning helt avgjørende. Fortsatt dør 5,6 millioner barn hvert år av årsaker og sykdommer som vi enkelt kan forebygge og behandle, som lungebetennelse og diaré. Vaksinasjon er blant de aller mest effektive og minst kostbare metodene for å redde barns liv: Et stikk i armen er alt som skal til for å hindre sykdom. Men dét alene er ikke nok: UNICEF-maskineriet må også levere på alle andre arenaer barn og foreldre trenger støtte: -Vi jobber for å beskytte barnet i krise og konflikt, fri dem fra underernæring, sult, vold og overgrep. UNICEF har kontorer i 190 land. Det gjør at vi kan hevde at vi jobber for å nå hvert enkelt barn.

Hvordan står det egentlig til i norske selskaper?
– Høsten 2017 lanserte PwC rapporten «Bærekraft 100» i samarbeid med oss. Vi gjorde en gjennomgang og definerte kriterier for hva som vil være viktig for å være bærekraftig med fokus på barns levekår og rettigheter. PwC så for eksempel på om bedriftene rapporterte om de hadde retningslinjer for tilstrekkelig barselpermisjon, ammepauser for mødre og om de hadde rutiner mot å markedsføre produkter mot barn direkte.
-Dermed fikk dere en god beskrivelse av nå-situasjonen blant de største bedriftene i Norge?

Ja, PwC-rapporten ga på en veldig god måte en beskrivelse av hvor utfordrende denne situasjonen er, og hvor mye arbeide som står igjen på dette feltet: Kun 6 av Norges 109 selskap har definert KPI’er for deres arbeide med barns rettigheter, og kun sju av selskapene hadde gjennomført en vesentlighetsanalyse på barns rettigheter, sier han med ettertrykk.

Hva kan gjøres da? Hva virker best?
– Vårt inntrykk er at det ikke står på vond vilje, men at mange av selskapene er usikre på hva de kan eller burde gjøre. I vårt bærekraftsarbeid er det nettopp dette vi hjelper bedriftene med: Å identifisere noen første skritt, gi dem noen enkle verktøy, gjøre en vesentlighetsanalyse for å definere mål for framtida. I et partnerskap med UNICEF så kan bedriften følge utviklingen over tid og måle fremgangen.

– Det er nok å se på utviklingen vi har hatt i verden i de siste tiårene, så innser man hvor viktig økonomisk vekst og globale selskaper er: Halvering av ekstrem fattigdom, barnedødelighet og barn som ikke begynner på skole siden 1990-tallet har gått hånd i hånd med en klar økonomisk vekst globalt. Samtidig er økonomisk vekst alene ikke nok. Skal vi nå ut til alle barna, må vi jobbe med utjevnende tiltak, og vi trenger vaksine – og skoleringsprogrammer. Og vi må være bevisste på hvor vi satser: Vi trenger bevisst fokuserte programmer der de trengs mest. Siden selskapene nå er så sentrale aktører trenger vi også konkrete bærekraftssamarbeid med dem for å bedre situasjonen til barna og arbeidende foreldre.

Næringslivet


– Du nevnte at dere også samarbeider med næringslivet. Hva betyr det om en ser på Norge?

– Det betyr at vi jobber konkret i langsiktige partnerskap med både investorer og selskaper som Oljefondet, Telenor, Norwegian, Cubus, Kiwi, Nordic Choice Hotels, Discovery og DNB.

Han tenker seg litt om, og trekker fram Oljefondet som det viktigste eksemplet på samarbeid med investorer: UNICEF jobber nemlig sammen med dem og 12 av de største sko- og tekstilselskapene i verden i et nettverk for å få til konkrete endringer av arbeidsforhold lokalt:
– I Bangladesh jobber vi med ledelsen i nærmere 30 tekstilprodusenter for å få til bedre arbeidsforhold for foreldre, sikre gode helse- og utdanningstilbud for voksne og barn, og dessuten sikre barselpermisjon og ammepauser, avslutter Kim Noguera Gabrielli.

 


Takk, Kim for et innblikk i hvordan Unicef tar ansvar for fremtiden, sammen med næringslivet.

Kim ble her intervjuet av Jørn Wad for siden www.tasamfunnsansvar.no.

Ta kontakt dersom du også vil utrette en forskjell, eller om du lurer på noe.

Hører fra deg!

Rune Restad 2018_foto Marit Mjølsneset

Rune Restad, 40406083
Fundraiser B2B for NMS
runer@nms.no
www.nms.no/bedrift

 

 

 

August 2018

Mer enn en sponsor

av Caroline Dale Ditlev-Simonsen, prof. Bedrifter og Samfunnsansvar på BI.

Redigert artikkel.

Sponsing er et nøkkelverktøy i mange bedrifters markedsføring. Samtidig er bedrifter i økende grad fokusert på samfunnsansvar (CSR). Kombinasjonen av disse to kan være en vinn-vinn situasjon for både bedriften og samarbeidsorganisasjonen!

SPONSING OG VELDEDIGHET

Sponsor-konseptet er vi godt kjent med i ulike varianter. En tradisjonell definisjon er

«penger gitt til en sak eller organisasjon i bytte mot mulighet for kommersiell markedsføring i tilknytting til sak/organisasjon» (McKelvey and Grady 2008)

Bedriftssponsing er en form for markedsføring der en bedrift dekker kostnader til et prosjekt eller et program. I retur får bedriften sin logo synliggjort, oppmerksomet og i noen tilfeller – goodwill. Dette er et stort marked, estimert til 310 milliarder kroner i 2007 mot markedsføringens total på 3670 milliarder kroner.

Sponsing handler ikke bare om penger, men er vanlig også gjennom produkter slik som f.eks gratis Coca-Cola til deltakere, gratis datamaskin utleie fra Apple til et arrangement osv. Denne typen markedsføring vokser.

Der sponsing handler om å bygge varemerket og gjøre det synlig, vanligvis gjennom sportsarrangementer, så handler veldedighet om å gi til de som trenger det, vanligvis med et humanitært perspektiv. Veldedige gaver fra næringslivet er normalt håndtert av NGOs (private organisasjoner). For mange bedrifter er veldedighet den viktigste delen av CSR. Samtidig er det mange NGOs som har store deler av sin innsamling fra næringslivet. Siden 2007 har medianen til FTSE 100 (de 100 største selskapene på London-børsen) økt fra 10 millioner kroner til 30 millioner i 2012. (CAF 2014)

CSR

Brukes CSR på den rette måten kan bedrifter få bedre omdømme, redusere risiko, vekke tillit, tiltrekke seg de beste ansatte og styrke relasjoner til ansatte og kunder.

De siste 20 år har samfunnsansvaret vokst betydelig. EU kommisjonen omtaler CSR som
«the resposibilities of enterprises for their impact on society» (2017)

Brukes CSR på den rette måten kan bedrifter få bedre omdømme, redusere risiko, vekke tillit, tiltrekke seg de beste ansatte og styrke relasjoner til ansatte og kunder. Figuren under dokumenterer den økte interessen for CSR siden 1989 – basert på mediaomtale.

CSR omtale figur

Bedrifter er mer interessert i å bli oppfattet som ansvarlige. En relasjon med en NGO kan være en fin måte å utvikle et CSR-program på. Det som før var en aktivitet “på siden” er nå mer og mer en måte å utvikle bedriften på. Det er flere eksempler på hvordan CSR gjort rett fører til økt profitt (Khan et al. 2015).

Det tradisjonelle sponsorkonseptet er mer profitt-orientert enn veldedighet, men veksten av CSR presenterer en spennende utfordring til næringslivet – en type sponsing som innbærer samarbeid og partnerskap med NGOs.

 

Takk for en ny artikkel, Caroline D Ditlev-Simonsen.

Følg bloggen ved å fylle inn din e-post i menyen til høyre, og del gjerne!

Rune.

PS!

Les også artikkelen om Samfunnsansvar og autentisk ledelse.

 

csrJuli 2018

Påvirker CSR salget?

Prof. Terje I. Vaaland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhaug

6 studier fokuserer på relasjonen mellom selskapet i fokus og kunder/forbrukere.
3 av de viser at det er et ønske blandt kundene å støtte etiske selskap (og straffe uetiske).

Konsekvensen av selskapets etikk på selve kjøpet er derimot annerledes. De fleste kunder kjenner vanligvis ikke til selskapets etiske stilling og derfor vil andre faktorer som pris og kvalitet veie tyngst. På den andre siden vil kjennskap til den etiske stillingen påvirke kjøpsprosessen: Er man positive til selskapets etiske stilling så vil belønningen vises i kjøpsprosessen. En forbruker handler gjerne av et «uetisk» selskap, uten et positivt etisk rennommé, men vil således straffe selskapet ved å kreve lavere pris.
Disse funnene i studiene fra 2002 indikerer en faktisk konsekvens som rammer selskap uten en positiv etisk stilling utad.

Det er verdt å merke seg at fordelen forsvinner etter kjøp i forhold til hvor tilfreds en kunde er med produktet.

Hva med produkter som ansees som skadelige/mindre miljøvennlige?

Når det gjelder salg av produkter som kan ansees som skadelige er oppfattelsen av selskapet for øvrig også avgjørende. Risiko for tap av kunder og evt boikott krever en strategi. Det blir viktig å kjenne kundemassens oppfatning og se på muligheter for å endre denne. Her kan CSR bli redningen.

“Varemerket kan bli reddet av CSR”

Når et skadelig produkt markedsføres av et selskap som er CSR aktive, til en kunde som er etisk bevisst, kan varemerket bli reddet. En negativ CSR profil vil derimot ha skadelig innflytelse på salget og varemerket.

Derfor er det kritisk for et selskap å integrere samfunnsansvar/CSR i strategisk markedsføring.

 

Del 3 av Terje Vaaland, Heide og Grønhaug! Vi takker for bidraget.
Trykk “Følg bloggen” til høyre for å holde deg oppdatert!

Ta gjerne kontakt dersom det er noe du lurer på rundt emnet CSR/artikler eller om du selv har artikler du ønsker å dele på bloggen! Ta også kontakt dersom dette er av interesse for din bedrift. Vi tilbyr spennende globale samarbeidsmuligheter.

Hører fra deg!

Rune.

Redigert fra artikkel i European Journal of Marketing Vol 42, 2008. Med tillatelse.

Mars 2018

Corporate Social Responsibility del 2

Prof. Terje I. Vaaland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhau

For å kunne omtale overlappingen mellom CSR og markedsføring så må vi først tydeliggjøre definisjoner av begge konseptene

Markedsføring

Markedsføring tar plass i en sosial kontekst. Kjernen av markedsføring har vært utvekslingen mellom sosiale aktører, f.eks. individer, grupper eller organisasjoner. Men betydningen av markedsføring har forandret seg med tiden. Når vi ser på utviklingen av definisjoner akseptert av American Marketing Association(AMA) ser vi følgende definisjon fra 1985:

«Markedsføring er prosessen av planlegging og utførelse av idèfase, produksjon, prissettelse, promotering og distribuering av varer, ideer og tjenester for å skape mulighet og utveksling som tilfredsstiller begge parter.»

Dette var første gang på 50 år at en ny definisjon ble lansert av AMA.

Denne fikk stå urørt i nesten 20 år til en ny ble lansert i 2004;

«Markedsføring er en organisasjonell funksjon og et sett av prosesser for å skape, kommunisere og levere verdi til forbrukeren og for å administrere forbrukerrelasjoner på måter som er tjenelig for organisasjonen og aksjonærer.»

Legg merke til utviklingen. Perspektivet har endret seg på flere måter. Den nye definisjonen signaliserer en endring fra fokus på transaksjonen til fokus på overlevering av verdien. Dette innebærer at fokuset også er flyttet fra transaksjonen til slutt-produktet. Markedsføringen skal skape verdi hos forbrukeren og blir derfor forbrukersentrert mer enn varesentrert

 

CSR

Konseptet CSR er noe diffust og karakterisert av utfordringer.

Først, definisjonen av og nivåene i CSR varierer. I en markedskontekst er det fortsatt ingen klar definisjon av hva sosialt ansvar i markedet er. Ulike konseptuelle forskjeller samt ulike vinklinger av nytten av samfunnsansvar er nok årsaken til at det forhindrer en klar definisjon.

For det andre er legitimiteten til samfunnsansvar i markedsføringskontekst, en utfordring. Legitimiteten havner under debatt når en organisasjon tar «samfunnsansvar» med konsekvens som fører til at profitten blir forhindret eller redusert, og når man er uenige i om ansvaret som blir tatt er positivt for samfunnet. Det er jo ingen selvfølge at en adm dir har kompetansen til å lede prosjekt for sosialt ansvar der en heller ikke har demokratiske forutsetninger eller en hverdag som tidsmessig tillater å innhente slike forutsetninger for å lykkes.

 Markedsføringsavdelingen bør ta lederrollen over CSR-tiltak.

 

I hvilke områder overlapper CSR og markedsføring?

Det har vært foreslått at siden begge grener fokuserer på interaksjonen mellom organisasjonen og samfunnet, så bør markedsføring ta lederrollen over CSR-tiltak. Noen mener at det derfor handler om å utvikle en interessegruppe-orientering i tillegg til en smal forbrukerorientering. Dette bør gjøres for å understreke at sosialt ansvar og markedsføring handler om å øke forbruker tilfredsstillelsen uten at interessegrupper under organisasjonens innflytelse blir negativt berørt. Denne forpliktelsen rettet mot interessegruppene impliserer at «sosial forpliktelse» til en organisasjon er begrenset til interessegruppene berørt av organisasjonsens aktiviteter. Selv om det er en allmenn oppfatning at et firma har ansvar i samfunnet, så understreker denne vinklingen at det kun er ansvarlig for de det har interaksjon med.

 

Flott del 2 av Terje Vaaland, Heide og Grønhaug! Vi takker for bidraget.  Del 3 kommer til våren og flere artikler kommer før den tid. Trykk “Følg bloggen” til høyre for å holde deg oppdatert!

Ta gjerne kontakt dersom det er noe du lurer på rundt emnet CSR/artikler eller om du selv har artikler du ønsker å dele på bloggen!

Hører fra deg!

Rune.

Redigert fra artikkel i European Journal of Marketing Vol 42, 2008. Med tillatelse.

Les del 1 her

Januar 2018

CSR-rapportering forandrer næringslivet i Kina

Av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, Kina/Hongkong

«Stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet». Det er konklusjonen i en fersk forsknings-rapport publisert av Universitetet i Hongkong. 

Kina har vært gjennom litt av en berg-og-dalbane i nyere tid. Privat næringsliv var ulovlig for bare noen tiår siden. På 80 og 90-tallet produserte en helomvending i denne politikken ensidig fokus på profitt og næringsutvikling. I løpet av de siste 5-10 årene derimot, har deler av næringslivet fått en sterkere fokus på sosialt ansvar.

Du Xiaoyao Stephanie, som jobber med «Corporate Social Responsibility» (CSR) i konsulent firmaet KPMG i Shanghai forsker også på CSR i det Kinesiske næringsliv. Hennes ferske forsknings rapport «Effective “Corporate Social Responsibility (CSR) Reporting Practices in Mainland China and Hong Kong» konkluderer med at stadig flere kinesiske bedrifter finner at CSR og CSR rapporteringen har fundamentalt forandret hvordan de leder sine firmaer med hensyn til risikostyring, omdømme og driftseffektivitet.

Kinesisk utvikling

Kinesiske myndigheter har også i løpet av de senere år utviklet lovgivning, rapporteringsstandarder og rammebetingelser for å støtte bedrifter, tilsynsorganer og andre organisasjoner til å identifisere og vurdere deres innvirkning på bærekraftproblemer, samt å kvantifisere og formidle deres ikke-finansielle resultater i Kina.

Dette viser ifølge Du Xiaoyao hvordan CSR og CSR rapportering har påvirket hvordan myndighetene, akademia og ideelle organisasjoner i Kina vurderer firmaer. For bare et tiår siden, ville de fleste interessenter fokusere på den finansielle rapporten og profitten. I dagens Kina vurderes firmaers verdi og styrke i større grad mer helhetlig utfra hvordan de behandler mennesker og miljøet.

Utfordrer frivillige organisasjoner

Du Xiaoyao utfordrer også de små men voksende frivillige organisasjonene i landet til å være med som aktive medspillere i utviklingen av CSR rapporteringen i Kina. Hun utfordrer det sivile samfunn til å bidra til å konsolidere og utnytte CSR-rapportering for å bedre nå mottakerne, legge til rette for samarbeid med underpriviligerte grupper for å utforme lovgivning, utforme nye standarder, samt utstyre interessenter med nødvendige ferdigheter for å utarbeide, forstå og vurdere CSR-rapporter ved å initiere debatter og CSR-opplæring.

 

du

Du Xiaoyao, KPMG Shanghai, Kina

 

 

Januar 2018

Corporate Social Responsibility del 1

av Prof. Terje I. Våland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhaug

Ideen at et firma og en organisasjon har sosialt ansvar, benevnt som CSR, har tiltrukket seg stor interesse og undring både i næringslivet og blant akademikere.

Ved å fokusere på markedsføringsaspektet av temaet fokuserer man på et område som er en sentral disiplin i næringslivet og som sannsynligvis er den disiplinen som har den sterkeste linken mellom næring og samfunnet næringen befinner seg i, m.a.o. et sentralt område for CSR.

Den underliggende interesse og utgangspunkt for CSR er det faktum at næringslivet ikke opererer i et vakum, men kan bli betraktet som åpne systemer – avhengig av noen aktører og med innflytelse på andre. Gjennom utveksling med omgivelsene, for eksempel kunder, vil bedrifter påvirke og forandre samfunnet. Men det handler jo om å overleve og få profitt av drift. Med andre ord være effektiv og strategisk for å oppnå sine mål. I lys av dette er aktiviteter og beslutninger gjennomført med egen-interesse som motivasjon, og CSR blir derfor viktig for å adressere negative sider ved driften som kan være utenfor egen kontroll.

Tanken om at en bedrifts aktivitet kan ha negative konsekvenser er ikke nytt. Det faktum at bedrifter trenger å ta miljømessige hensyn er allerede regulert inn i lovverk og reglementer, likeså viktigheten av etisk oppførsel. CSR favner likevel bredere og mer gjennomgående, er forholdsvis komplekst i konsept og ambisiøst i gjennomføring.

Et nøkkelområde innen markedsøfingsdisiplinen er området mellom bedriften og omgivelser i konstant forandring hvor det likevel alltid handler om kunden. Derfor er ikke markedsføringsdisiplinen statisk, men heller en «levende organisme» som må adressere nye utfordringer når de oppstår, tilpasse seg og justeres underveis. Nye konsepter må til, metoder og teorier må omskrives og den «levende organismen» vil nødvendigvis derfor påvirke en bedrifts aktiviteter over tid.

Slik kan markedsføringsdisiplinen være «brillene» vi ser på CSR med. Det er ikke tilstrekkelig å ta sosialt ansvar, men like viktig er det å avgjøre hvordan CSR skal sees på gjennom «brillene» til markedsføringsdisiplinen.

Av Prof. Terje I. Våland, Dosent Morten Heide og Prof. Kjell Grønhaug

Redigert fra artikkel i European Journal of Marketing Vol 42, 2008. Med tillatelse

Del 2 og 3 kommer i løpet av våren.

Januar 2018

Norske frivillige organisasjoner utfordrer

…men kan bli bedre på markedsføring

av Tom Kamau Rode-Christoffersen, Rådgiver, NMS, Kina/Hongkong

Næringslivet har enorme muligheter til å gjøre verden til et bedre sted. Med nærmere samarbeid kan næringslivet og frivillige organisasjoner sammen skape en bedre fremtid både for mennesker og miljøet. Men hvordan?

Frivillige norske organisasjoner som blant annet Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i våre hender vært med på å utfordre norsk næringsliv til å bruke rammeverk som blant annet CSR siden forrige årtusen. Samtidig, utfordrer CSR tenkningen og næringslivets tankegang også frivillige organisasjoner både i Kina og Norge.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har en lang tradisjon for å måle resultatene av vårt arbeid og sikre at vi når målene vi er opptatt i vårt arbeid blant verdens fattige og underpriviligerte. Dette er både grundig og detaljert. Vi har kanskje derimot ikke vært så flinke til å finne rammeverk for vår måloppnåelse som lett kan forstås av utenforstående.

La meg ta eksempelet døvesenteret i ChangSha i Kina som den lokale kirken har startet og NMS har støttet i en årrekke. Det er ikke vanskelig å se at denne skolen utgjør en stor forskjell for de 100 barna som går på skolen. På individnivå, ser man at mange barn som nå går der trolig ikke ville fått noen utdannelse uten denne skolen. På grunn av sine 1-3 år på skolen går de videre til å komme inn på gode skoler, universiteter og senere har mange studenter ved skolen fått tilfredsstillende jobber. Sammenligner man dette døvesenteret med andre døvesentere, er resultatene også veldig imponerende. 90% av studentene ved QiYin kommer inn på lokale skoler etter de er ferdige på skolen. Det tilsvarende gjennomsnittet for andre døveskoler i provinsen, er 25% og 40% nasjonalt. Så langt, er det mange som allikevel trekker på skuldrene fordi det finnes et hav av ulike institusjoner og prosjekter av denne typen. Når vi derimot forteller at senteret har en kalkulert «Social Return on Investment» (SROI) på 281%, våkner mange i næringslivet fordi dette er en måte å måle resultater som gir mening for dem.  

Til tross for at døvesenteret i Changsha kan dokumentere gode resultater, kan senteret stå ovenfor mulig nedleggelse i de nest 5-10 årene. Selv om skolen har nøysomeling og streng økonomistyring, innebærer økende kostnader og studenter fra fattige familier et lite underskudd hvert år- som over tid kan skape store problemer. På grunn av dette ønsker NMS fra og med neste år å starte et fundrasing prosjekt som utruster skolen til å kunne drive fundrasing fra lokalt næringsliv. Gjennom dette treårige prosjektet, håper vi at skolen vil kunne komme i økonomisk balanse i løpet de av de neste 5-10 årene.

På samme måte kan vi gå gjennom våre mange andre prosjekter i Kina og ellers i verden. Vi kan dokumentere at prosjektene oppnår det vi ønsker, men de færreste givere eller interessenter i næringslivet vil lese evalueringsrapporter på mange hundre sider. Vi bør derfor i økende grad finne målemodeller som lettere kan kommunisere resultatene av vårt arbeid

Næringslivet har enorme muligheter til å gjøre verden til et bedre sted. I det ligger det også et stort ansvar. Gjennom samarbeid, kan næringslivet på sin side investere i strategiske prosjekter som har høy SROI. Samtidig, kan vi som frivillige organisasjoner utruste og utfordre næringslivet til både å rapportere CSR og andre systemer som dokumenterer hvordan bedrifter påvirker både samfunn og miljøet.

Med verdens store utfordringer når det gjelder fattigdom og miljøødeleggelser, er det avgjørende at vi gjør det vi kan for å gjøre verden til et bedre sted enten vi jobber i Norge, Kina eller helt andre land.

«Social Return on Investment» (SROI), eller Sosial Avkastning på Investeringer, er en metode for måling av en bedrifts ekstrafinansielle verdi (dvs. miljømessig og sosial verdi som ikke gjenspeiles i finansielle rapporter) i forhold til investerte ressurser.

 Tom 20170704 _foto_Marit MjølsnesetTom Kamau Rode-Christoffersen

 

 

 

Januar 2018

Næringslivets sommerfugleffekt

av Jeffrey Huseby, Gen.Sekretær, NMS

NHO fremholder at “Samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes. Det handler om hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Ansvarlige bedrifter tar hensyn til dette.”

 Verdier og ansvar er ord som man ikke kommer utenom i et samfunn i utvikling. Samfunn bygger på begge deler og dersom vi forsømmer disse, får det konsekvenser for samfunnet. Dette er noe jeg ser på mine reiser til forskjellige verdensdeler og som vi som organisasjon prøver å gjøre noe med.

Samfunn kan deles inn i geografiske rammer. Lokalsamfunnet der jeg og du holder til, er uten tvil kanskje det viktigste for oss. Spørsmålet er likevel hvordan våre lokalsamfunn henger sammen med storsamfunnet som Norge er? Og hvordan henger Norge sammen med verden for øvrig? Dersom vi henger sammen med resten av verden, er det ikke likegyldig hva som skjer hos oss og hvordan vi forholder oss til verden omkring.

«Sommerfugleffekten» eller «The butterfly effect» er et bilde som var sterkt fremme for noen år siden. Uttrykket oppstod da man gjennom forskning på tornadoer kom frem til at til og med en sommerfugls vingeslag kan ha innvirkning på dannelsen av en mye større effekt – i dette tilfellet en tornado.

Metaforen har blitt brukt i flere områder. Man spør seg om hvordan et samfunn kan bli påvirket av handlingene til et enkeltmenneske. Videre kan mange spørre hvordan en enkelt bedrifts samfunnsansvar og verdier kan påvirke en hel verden.

Samfunnsansvar

Vi har alle et samfunnsansvar. Ikke bare for Norge, men også for verden som vi lever i. Vi har et globalt ansvar for verdiskapning og til å bidra til at de som selv ikke har mulighet eller ressurser, får det bedre. I de senere år har næringslivet i Norge sett fordelene av dette. Mange bedrifter ser også at dette har en effekt på egen bunnlinje. Eksemplene er mange og enhver bedrift med respekt for seg selv og kundene, har erkjent sitt samfunnsansvar. Det begynner ikke alltid i det store. Det begynner med en beslutning.

En beslutning om å være en sommerfugl.